Foto: Atlas Kompetanse
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
Atlas Kompetanse har lansert Atlaspodden som handler om familieliv og kultursensitivitet.
I første episode kan lytterne høre psykologspesialist Zemir Popovac som snakker blant annet om veiledning av nyankomne familier, tap av identitet, om ressurser og om betydningen av sosialt nettverk.
Utrop har snakket med Firdawsa Ahmed og Anna Carlström i Atlas Kompetanse.
– Gjennom de ti årene vi i Atlas Kompetanse har jobbet i dette feltet, altså med
kultursensitivt familiearbeid, så har vi gjort oss så mange erfaringer og møtt
mange interessante og dyktige mennesker. Vi ønsker å dele noe av dette og
inspirere andre til å få opp øynene for dette perspektivet.
– Hvordan finansieres podcasten?
– Atlas Kompetanse har fått et tilskudd fra Stiftelsen Scheibler til utvikling og gjennomføring av podkasten. Det er vi veldig glade for, og det har vært både gøy og lærerikt å jobbe med dette.
Kan gi innsikt
For begge er dette et perspektiv som har veldig ulik kompetanse rundt om i hjelpeapparatet. Å ha en podcast kan være til hjelp.
– En podcast er et veldig fint format, man kan lytte på vei til jobb, eller i sengen før man skal sove, kanskje når man lager mat. Vi vet om en arbeidsplass der alle skulle lytte for seg selv
for å så diskutere sammen i ukens fagmøte. Vi hører selv mye på podcast og
snakker ofte om ulike episoder vi har hørt på.
– Hvor mange episoder skal dere lage?
– Første sesong består av sju episoder, og episodene er allerede spilt inn. I disse dager er vi på utkikk etter nye finansieringskilder og samarbeidspartnere til utviklingen av en ny mulig sesong.
Kultursensitivitet i fokus
En rød tråd gjennom alle episoder er at podcastene tar opp forskjellige temaer som er knyttet til en kultursensitiv tilnærming i arbeid med familier, mener begge.
– Vi tar blant annet opp hvordan din klassebakgrunn spiller inn i både rollen som klient og i rollen som hjelper, betydning av språk og kultur for flerkulturelle barn i fosterhjem, samisk identitet og familieliv og postmigrasjonsvansker blant flyktninger. Og andre interessante temaer.
Å ha samtaler med dyktige og erfarne fagpersoner, som har interessante livserfaringer, har vært viktig når man har laget episoder.
– I Atlas Kompetanse elsker vi å lære, tenke sammen og snu og vende på ting, det er sånn vi utvikler oss. I vårt felt og fag må man stadig se på ting med et nytt blikk. Mennesker og samfunn endrer seg og utvikler seg, da må vi fagpersoner også gjøre det. Vi pleier å si at vi lærer noe nytt hver dag, og det er ikke tull.
Undersnakkede samtaler
– En av episodene tar opp postmigrasjonsutfordringer. Er dette noe som er
undersnakket?
– Vi i Atlas opplever at det snakkes altfor lite om disse utfordringene i det norske samfunnet i dag. Vi i hjelpeapparatet har fokus på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som flyktninger kan ha med seg fra for eksempel krig og konflikt i hjemlandet. Vi er ikke like bevisste på hvordan møtet med Norge kan være for flyktninger og at noen av de opplever postmigrasjonsvansker. Forskningen viser at livet etter flukt og måten flyktninger blir tatt imot på betyr langt mer for den psykiske helsen enn vi har visst tidligere.
Her handler det om å kunne gi flyktninger rett type hjelp.
– Risikoen med å ikke kjenne til postmigrasjonsvansker når man jobbe med flyktninger
i for eksempel barneverntjenesten eller NAV, eller andre offentlige instanser, er at
man misforstår og feilvurderer det man ser hos familien. Grunnet dette er det så viktig at
man har flere perspektiver og hypoteser oppe om hva som kan være årsaken til at en
familie har utfordringer, og hva slags hjelp som kan være riktig.
Kunnskap som verktøy
Formålet er med slik kunnskap er å hjelpe mennesker gjennom kriser og vanskelige faser i livet, ifølge begge.
– Og da må man også vite hva som er årsaken til utfordringene mennesker står i. Det er jo ikke alltid de vet det selv, da er det vår oppgave å kunne faget vårt så godt at vi kan ha flere hypoteser samtidig og ulike verktøy vi kan bruke.
Fått gode tilbakemeldinger
Så langt har reaksjonene for det meste vært positive.
– For det første har vi fått mange lyttere, det er utrolig gøy. Vi har også fått mange fine
og positive tilbakemeldinger, fra fagpersoner, men også fra mange samfunnsengasjerte lyttere som jobber med helt andre ting.
Ahmed og Carlson tror podcasten har truffet mennesker med ulik yrkesbakgrunn og interesse.
– Vi har også fått tilbakemeldinger som vi kommer til å vokse på, det setter vi like
mye pris på. Vi tar med oss alt, og vi vil gjerne oppfordre lyttere til å bruke ratingen
når de har hørt på podkasten. Og send oss gjerne tilbakemeldinger direkte, vi er å
finne på facebook, instagram og LinkedIn.
