Fjerner n-ordet fra teaterforestilling

Forfatter Brynjulf Jung Tjønn synes det er riktig at n-ordet blir fjernet fra teaterstykket.
Foto: Maria Kleppe Vihovde/Cappelen Damm
Teateroppsetning basert på den antirasistiske diktsamlingen «Kvit, norsk mann» dropper n-ordet etter sterke reaksjoner fra ungdommer.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Forestillingen forteller blant annet om sogndølingen Arve Beheim Karlsen, som 23. april 1999 ble jaget over en gangbro mens jevnaldrende ropte «Drep den negeren».

Noen dager etter ble 17-åringen funnet druknet i Sogndalselva, og drapet ble omtalt som rasistisk motivert.

– Unge tilskuere følte seg utrygge

Agenda X, ungdomsavdelingen til Antirasistisk Senter, er en av gruppene som var invitert til å komme med tilbakemeldinger i forkant av premieren, ifølge NRK.

Avdelingsleder Knut Hagen sier reaksjonene var rettet mot scenen om Arve Beheim Karlsen.

– Flere av dem følte seg utrygge. De følte at det ble et rom som ikke var for dem.

Regissør Maren E. Bjørset sier til NRK ordet tok fokuset bort fra det de har lyst til å si med forestillingen.

– Vi er veldig klare på at dette er et ord vi ikke har lyst til å bruke i dagligtale, og plutselig passet det seg ikke på scenen heller.

Forfatter støtter beslutning

I forestillingen stopper setningen nå etter «Drep den …».

Hovedrolleinnehaver Huy Le Vo sier til spørsmål fra NRK at stykket ikke tar for mye hensyn til dem som føler seg krenket.

– Vi skal være bevisste på hvilke premisser vi forteller historier, og da kan man ikke som privilegert gå inn og utøve den volden kveld etter kveld.

Forfatter Brynjulf Jung Tjønn, som har skrevet diktsamlingen med samme navn, støtter teaterets “sensur” av n-ordet.

I boken hans er sitatet skrevet ut i sin helhet: «Drep den negeren».

Tjønn sier det er stor forskjell mellom det å se et teaterstykke og det å lese en bok.

– N-ordet er vondt og traumatisk for mange. Og det er viktig at man ikke blir påført nye traumer ved å se på denne forestillingen, som jo har et antirasistisk formål.