Foto: Fotokollasje/Facebook/Arkiv
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
I sin kommentarartikkel Ytringskultur for alle? Mitt ord i tidsskriftet Prosa kommenterer han Hilde Gunn Slottemos bok om Fritt Ords første femti år.
Abdi mener Fritt Ord-styret “bærer preg av ekkokkammer”. Grunnen er enkel, mener han:
– Styret har primært bestått av folk fra den samme samfunnsklassen og med nesten samme postnummer. Selv om noen få av dem bor i den gentrifiserte delen av Oslo øst eller i Drammen, bor majoriteten på Oslos vestkant. Dette har vært en rød tråd i FOs historie.
– Det har ikke bare vært et selvrekrutterende styre – noe de fleste styrer sliter med – men man har rett og slett rekruttert folk som er lik en selv, og som nesten alltid er opptatt av de samme debattene.
Klassetilhørighet
Abdi frempeker også klassetilhørigheten i styret som avgjørende for Fritt Ords stillingtagen i enkelte debatter.
– Klassetilhørigheten forklarer også hvorfor styret forkastet begrepet ytringsansvar, som jeg mener er et godt begrep for å forklare og vise hvordan ytringsrommet vårt kan bli bedre.
Ytringsansvar som begrep handler om et juridisk og et moralsk ansvar for ikke å skade eller krenke andre, selv om Grunnloven garanterer ytringsfrihet.
Kontroversielle tildelinger
Videre skriver Abdi om de kontroversielle pristildelingene til den kontrajihadistiske norske bloggeren og forfatteren Fjordman/Peder Nøstvold Jensen i 2013 og den kristnekonservative homokritikeren Nina Karin Monsen i 2009.
Monsen har blitt flere ganger anklaget for homohat, mens Fjordman har ofte blitt beskrevet som “høyreradikal, anti-islamsk og konspirasjonsteoretiker”.
– Fritt Ord velger med sine tildelinger hvilke meninger de vil gi en «boost» og ikke i den norske offentligheten. Styrets blindsoner har ført til at personer som Fjordman og Monsen har kommet til orde i større grad enn de ellers ville gjort, på bekostning av for eksempel innvandrerungdommer i Oslo øst eller industriarbeidere i distriktet. Vi kunne kort sagt ha snakket om noe annet enn det vi gjør, og det har Fritt Ord en god del av ansvaret for.
– Feillest boken
Frank Rossavik, styremedlem i Fritt Ord, har kommet med et tilsvar i Prosa. Han sier Abdi har “feillest boken” og motsier seg selv i sin kommentar.
– Abdi siterer Slottemo, som i boken poengterer spenningene i styret mellom dem som “vektlegger ytringsfriheten som prinsipp” og dem som har “ei pragmatisk, konsekvensorientert holdning”. Det første oversetter Abdi til “ytringsfrihetsfundamentalisme”, det passer fiendebildet hans. Det andre kunne han ha oversatt til “ytringsansvar”, men det passer ikke i bildet.
– Uansett slår det visst ikke Abdi at spenninger av denne typen vanskelig kan finnes i et ekkokammer.
Enig i kritikk om styrets sammensetning
Samtidig hilser han velkommen kritikken om styrets sammensetning, og at man tenker på geografisk, etnisk og klassebasert spredning.
– Vi bør dessuten tenke klasse, sier både Abdi og Slottemo. Ja, gjerne, men vi er kun syv. Det finnes grenser for hvor mange vi kan representere, samtidig som kompetansen sikres. I dag har styret en innvandrer og muslim (Taraku), en homofil og handikappet (meg), en prest som bor i Bergen (Kjersti Norheim), samt kjønnsbalanse og politisk balanse.
