Foto: A.Savin/Wikipedia
- Ny rapport kritisk til praksis på Trandum - 10.01.2025
- Suksess-selger går til musikkbransjen - 10.01.2025
- Over 3000 rohingya-barn flyktet med båt i fjor - 09.01.2025
Gjennom bruk av kunst som protest belyste kunstnere fra hele verden hvor farlig propaganda kan være.
– Flere av kunstnerne har risikert alt for å uttrykke sine antikrigs- og regimekritiske budskap. Verkene deres belyser personlig risiko og ofrene gjort ved å utfordre propaganda. Utstillingen vil bli en av årets mest tankevekkende kunstopplevelser når den inviterer til et dypdykk i propagandateknikk, med moderne Russland som casestudie, ifølge en pressemelding.
Et høydepunkt var maleriet «Sh(o)ut» av Sasha Skochilenko, en russisk kunstner som ble nylig løslatt fra fengsel gjennom en fangeutveksling mellom Russland og Vesten. Også russiske myndigheters rettsforfølgelse av Nadya Tolokonnikova, grunnleggeren av kunstnerkollektivet Pussy Riot, har hatt bred pressedekning i Norge.
– Utstillingen oppfordrer publikum til å tenke over effekten av et undertrykkende regime og gir innsikt i realitetene for mange i Russland – et naboland for Norge, men som stadig trekker seg lenger unna resten av verden.
Hjernevask gjennom kunst
Med Svanesjøen som bakgrunnsmusikk, ble propaganda metaforisk fremstilt som en «vaskemaskin» som renser og omformer sinnet gjennom ulike sykluser: forvask, hovedvask, skylling, sentrifugering, tørking og restart.
Gjennom knebling av lærere og pressen, demokratiet, organisert angiveri, militarisering av samfunnet, og statlige justis av kvinnekroppen og enkeltmenneskets seksualitet får vi et innblikk i hvordan propaganda systematisert knuser et samfunn.
Hver syklus representerer en fase i indoktrineringsprosessen, og viser hvordan propaganda
infiltrerer, påvirker og former både personlige og kollektive holdninger.
– Jeg ønsker at besøkende skal se hvordan propaganda snikende endrer samfunnet. Ideen til
utstillingen oppsto etter utallige forsøk på å snakke med familie og venner i Russland om den
nåværende politiske situasjonen. Når jeg snakket med flere familiemedlemmer, så var det som å snakke til en vegg, de reperte bare det samme budskapet om og om igjen, sier Tamara fra kunstnerkollektivet Anonimo, utstillingens kurator.
– I London la utstillingen til et avsluttende program. Det er viktig at en kommer seg ut av
hjernevaskemaskinen, sier hun.
