– Norge er som en historiefortelling

Forfatter og dikter Khaleda Froagh føler seg rotløs, men sier hun har tilpasset seg Norge.
Foto: Linda Bournane Engelberth
Nylig utga den afghanske eksilforfatteren Khaleda Froagh sitt første verk på norsk.

Les del 1 av intervjuet

Froagh (f. 1972) er en av Afghanistans fremste poeter med seksten utgivelser bak seg. Hun har en PhD i persisk litteratur og programleder i tv-kanalen TOLO TV.

I 2022 kom hun til Norge som flyktning etter Talibans andre maktovertakelse. I høst ga hun ut, Måne på flukt fra natta, sin første utgivelse oversatt til norsk.

Froagh har vært universitetslærer, og husker et Afghanistan fra tiden før Taliban.

– I tiden før Taliban, til tross for utfordringene med å ha et mannsdominert samfunn, gikk jenter og gutter på universitetet sammen. Kvinner jobbet sammen med menn i ulike sektorer. Jeg underviste i litteratur ved Kabul-universitet, for både mannlige og kvinnelige studenter.

Har opprinnelseslandet fortsatt i tankene

Froaghs diktning påvirkes sterkt av den politiske undertrykkelsen og kvinnenes situasjon.

– Ting som skjer i Afghanistan påvirker min sjel og mitt sinn dypt. Hjemlandets lidelser
gjenspeiles i poesien. I et av mine dikt har jeg skildret den vonde historien til jenter og kvinner, om hvordan de forbys skolegang.

Noe av det som ting ekstra deprimerende, er ifølge Froagh, følelsen av at alt er “forbudt”.

– Navn på jenter og kvinner er forbudt. I gatene i Kabul og andre byer står det forbudt-skilt nesten overalt. Glede er forbudt. Kort sagt, livet er forbudt.

Eventyrlandet

Kontrastene til Norge, og livet i eksil er enorme, tenker Froagh.

– Norge er for meg som et eventyrland. Naturen og været føles som en fortelling.
Menneskene er som karakterer fra et eventyr. Tåkehimmelen er forbløffende. Noen ganger er tåken så tykk at du føler deg som om du går blant skyene.

Norsk natur og klima inspirerte et av hennes dikt, Like the Mist (Som tåken), som er i utgivelsen.

– Når du ser ut fra vinduet ditt, ser du tåken som dekker alt, og klarer til og med å skjule trærne som om de ikke skulle eksistere. Jeg pleide å ha merkelige drømmer som førte meg hit. Jeg drømte om å være på en mystisk reise. Smugene jeg så i drømmene mine lignet dette stedet.

Familien spredd over hele verden

Forfattereksil gjør at hun ikke kan besøke slekt og venner som ble igjen i fødelandet.

– Jeg er glad for å bo her, selv om familien min er spredt over hele verden, og jeg ikke kan besøke moren min eller søsknene mine.

Å være skilt fra Afghanistan gjør at Froagh føler seg rotløs, men hun har tilpasset seg raskt.

– Selv om jeg kommer fra en helt annen kultur, føles denne delen av verden kjent. Norge virker ikke som et fremmed land, selv om jeg aldri hadde vært her før.

Å kunne utøve i Norge som dikter og forfatter gir henne enda større glede.

– Jeg er så heldig at boken min ble utgitt av Aschehoug med støtte fra Leser søker bok.
Jeg elsker å skrive og vil alltid skrive.

Virkelighet og drømmer

Froagh fastholder at diktene i Måne på flukt fra natta, er virkelighet blandet med drømmer.

– Her skildrer jeg livet til mennesker ved å bruke et symbolsk og metaforisk språk. Midt i
ordenew sorg, inntar en slags humor scenen. Mens diktene uttrykker fremtidstanker, kan man også finne en merkelig følelse av nostalgi. Totalt sett er diktene en kombinasjon av temaer som samfunn, krig, sorg, håp, tidens gang, ensomhet, nihilisme og mer, sammenvevd med mystikk og filosofi.