Shakespeare som symbol på hvit overmakt  

Museet finner sted i William Shakespeare sitt barndomshjem i Stratford-upon-Avon i England og tilbyr historiefortelling om manusforfatteren i tillegg til en stor samling av gjenstander som skal ha tilhørt Shakespeare.  

I deres samlinger ønsker de å utforske “den fortsettende påvirkningen av imperium” og hvordan Shakespeare har spilt en rolle i dette. Museet anerkjenner at de utstiller objekter som viser språk eller meninger som er rasistiske, sexistiske, homofobiske og skadelige.  

The Shakespeare Birthplace Trust har nå uttalt at de ønsker å skape en mer inkluderende museumsopplevelse.  

Det er viktig å få med seg at museet ikke har fått klage over selve innholdet til Shakespeare og at det ikke ønskes at Shakespeare skal sensureres, men at klagene heller kommer på grunn av måten museet har brukt Shakespeare til å fremme hvit overmakt retorikk.

Universalt geni

Ønske om avkolonisering kom etter et samarbeid mellom museet selv og doktor Helen Hopkins fra Birmingham universitet. I etterforskningen ble konseptet om Shakespeare som et “universalt geni” og måten dette ble fremstilt trukket frem som problematisk.  

Det blir påstått at ideen om at manusforfatteren var et slikt universalt geni og hvordan europeisk kultur blir hevet over andre kulturer profitterer ideologien om hvit europeisk overmakt.  

Når europeisk kultur automatisk blir betraktet som bedre, viktigere og mer sivilisert så setter dette standarden for hva som kan klassifiseres som stor kunst og store kunstnere.  

Dersom standarden på hva som blir betraktet som stor kunst er basert i en Anglo-sentrisk kontekst blir det umulig for resten av verden å leve opp til denne standarden nettopp fordi det ikke er britisk. Dette er, per definisjon, et tegn på britisk kulturell overmakt.  

Prosjektet mellom museet og Hopkins mener museet har brukt Shakespeare som et symbol på denne kulturelle overmakten.  

Epistemisk vold  

Hopkins mener at måten The Shakespeare Birthplace Trust bruker Shakespeare som symbol på overlegenhet fremmer kun vestlige perspektiver og at slike perspektiver er med på å skape problemer på verdensbasis.  

Prosjektet mellom museet og Hopkins foreslår at The Shakespeare Birthplace Trust anerkjenner at “narrativet om Shakespeare sin storhet har vært skadelig – gjennom epistemisk vold”.  

Det anbefales også at museet ikke beskriver Shakespeare som “den største”, men heller som “en del av et miljø av likeverdige og forskjellige skribenter og kunstnere fra hele verden”.  

Det kan virke som prosjektet er pirkete og at endringene er små, men de påpeker viktigheten av ordbruk og intensjon.  

Internasjonal Shakespeare 

Museet har fått pengestøtte fra The Esmee Fairbairn Foundation, en organisasjon som finansierer prosjekter som fremmer mangfold og inkludering, som skal hjelpe med å sette Shakespeare i en internasjonal kontekst.  

Fokuset ligger på å oppdatere oppfatningen av Shakespeare isteden for å blindt glorifisere forfatteren, men fortsatt se han i et samtidslys.  

I tillegg ønsker museet å utforske hvordan samlingene deres kan skape nye oppfatninger som kan knyttes til internasjonale historier. På denne måten kan museet også være tilgjengelig og imøtekommende for et mangfoldig publikum.  

De ønsker også å fjerne støtende språkbruk.