Faldbakkens forslag blir nasjonalt minnested etter 22. juli-terroren

Matias Faldbakken er vinneren av konkurransen om nytt minnested etter 22. juli.
Foto: KORO/Dan Petter Nergaard
Kunstkonkurransen om nasjonalt minnested etter 22. juli-terroren i regjeringskvartalet ble vunnet av Matias Faldbakken.

Juryleder Marianne Borgen kunngjorde dette under et arrangement i Kunstnernes Hus i Oslo.

Faldbakken, regnes som en av Norges viktigste billedkunstnere, og er også forfatter.

Kunstneren får nå ansvaret for å lage det nasjonale minnestedet i regjeringskvartalet. I «En opprettholdelse» skal han gjenoppføre den store flytterammen i stål som ble bygget for å skjære ned og flytte Picasso-verket «Fiskerne» fra den revne Y-blokka over til den nye A-blokka.

En illustrasjon av Faldbakkens forslag.
Foto : Vegard Kleven/KORO

– Matias Faldbakkens vinnerforslag beskrives som en torgskulptur, som blir stående på bygulvet som et monument. Skulpturen skal bli et samlingspunkt for besøkende og danne et nytt byrom, en stor og åpen plass med rom for seremonier og minnehandlinger, skriver KORO i en pressemelding.

Tre finalister

I Faldbakkens versjon fylles flytterammen med mosaikk i stein, der motivet er hentet fra Utøya og Tyrifjorden. Dermed fungerer de to elementene som en bro mellom regjeringskvartalet og Utøya.

Faldbakkens verk «En opprettholdelse» var en av tre finalister i konkurransen. De to andre var verket «En minnelund for 22. juli» av Henning Sunde, Hanne Tyrmi og Rainer Stange, samt et forslag fra Raqs Media Collective.

KORO skal nå sammen med kunstneren utvikle forprosjektet, detaljplanlegge og forberede etableringen av minnestedet på Johan Nygaardsvolds plass i samarbeid med Statsbygg. Minnestedet skal etter planen stå ferdig i 2026, skriver Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en pressemelding.

– Verdig vinner

– «En opprettholdelse» er et sterkt og modig svar på 22. juli og gir en fysisk manifestasjon av demokratiets sårbarhet og styrke. Riggen og mosaikken gir til sammen sterke referanser til de to terroråstedene: regjeringskvartalet og Utøya, sier Borgen.

– Jeg er glad for at juryen i dag har utpekt en verdig vinner til å utforme det nasjonale minnestedet etter 22. juli i Regjeringskvartalet, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.
Foto : Trond A. Isaksen

– Jeg er glad for at juryen i dag har utpekt en verdig vinner til å utforme det nasjonale minnestedet etter 22. juli i regjeringskvartalet. Minnestedet blir et sted for å minnes de som ble drept i terrorangrepet, den lidelsen som ble påført de etterlatte, de overlevende og alle som ble berørt. Det blir et viktig symbol på at demokratiet vårt besto selv den mest alvorlige trusselen, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Forebyggende effekt

Juryen har bestått av både kunstfaglig, arkitekturfaglig og minnefaglig kompetanse, samt av berørte grupper.

Fabian Wahl Sandvold, er sentralstyremedlem i AUF og AUFs representant i juryen.

– Dette er en historisk dag i den lange kampen for å ivareta arven etter 22. juli. Det nasjonale minnestedet i Oslo skal være et samlingspunkt for hele Norge, der vi kan hegne om minnet etter alle som ble drept i Regjeringskvartalet og på Utøya. Men det skal òg være et sted for å snakke sant om kreftene som rammet oss, sier Wahl Sandvold.

Juryrepresentant Regitze Schäffer Botnen er overlevende fra Utøya og styremedlem i den nasjonale støttegruppen etter 22. juli.

– For oss som lever med erfaringer av terror på kroppen er det viktig med et sted som ikke bare trøster og heler, men rommer flere følelser. En opprettholdelse vil ikke være noe du forholder deg nøytralt eller likegyldig til. Det vil være et minnested som vekker nysgjerrighet etter å forstå hvordan terrorangrepene kunne skje, og hvorfor. Slik at vi som er her i dag ikke glemmer historien, og slik at de som kommer etter oss lærer om den, sier Botnen.

FAKTA

22. juli-angrepene

Terrorangrepene i Norge 2011 var en todelt terroraksjon som høyreekstremisten Anders Behring Breivik utførte fredag den 22. juli 2011 mot det han anså å representere Arbeiderpartiet (Ap); i praksis statsforvaltningen, tilfeldige sivile i Oslo, samt Arbeidernes ungdomsfylkings (AUF) sommerleir på Utøya i Buskerud. Tilsammen mistet 77 mennesker livet.

Breivik erkjente umiddelbart å ha planlagt og utført terrorhandlingene, og ble tiltalt i saken 7. mars 2012. 24. august samme år ble han i Oslo tingrett dømt til 21 års forvaring.

I august 2012 konkluderte rapporten fra 22. juli-kommisjonen med at angrepet på regjeringskvartalet kunne ha vært forhindret.

(Kilde: Norsk Wikipedia)