Film om kurdisk onkel fikk Norges- og verdenspremiere

Sist fredag hadde «Onkel Jens» norsk kinopremiere. Den handler om Akam som brått får besøk av onkelen fra Iran.

Og den godt voksne, kurdiske onkelen, som kaller seg «Jens» når han introduserer seg overfor de andre unge i det norske kollektivet der Akam bor, slår seg litt for godt til rette.

– Ja, han heter jo egentlig noe annet, men det er et navn som er veldig vanskelig å uttale. Litt som mitt eget navn, sier filmskaper Brwa Vahabpour med et skjevt smil.

– Humor i alt

Vahabpour startet med kortfilmer og debuterer nå med denne dramakomedien – som ble plukket ut til å vises som en av åtte filmer i konkurranseprogrammet på den prestisjetunge bransjefestivalen South By South West i mars.

Det ga «My Uncle Jens» en rekke rosende anmeldelser i bransjeblader i USA. «Med en humanistisk tilnærming og sterke prestasjoner markerer Onkel Jens en lovende debut», skrev AwardsWatch. «En god påminnelse om hva en komedie kan være», lød det fra Loud and Clear.

Etter verdenspremieren i Texas i mars blir den nå å se på norske kinoer fra fredag.

– Folk har lyst til å se komedier, kanskje spesielt nå i den tiden vi lever i. Det finnes ofte iboende humor i de mest dramatiske situasjoner og her hentet jeg det fram, sier Vahabpour.

– Nærliggende

Selv er den kritikerroste filmskaperen trønder med kurdisk bakgrunn. Samme bakgrunn som filmens hovedkarakter Akam, men sistnevnte har distansert seg fra sin – fordi han vil passe inn.

– Alle ungdommer vil passe inn og føle tilhørighet, det har også vært Akams strategi. Så har jeg som filmskaper tenkt: Hva er den mest ekstreme situasjonen han kan havne i? Jo, det er når representasjonen av det han har distansert seg fra, dukker opp på døren når han minst aner det, sier Vahabpour og legger til:

– Når du er en skrivende regissør, er det nærliggende å skrive historier som man har kjennskap til. Som hvordan man har vokst opp, hvilke klasse og familieforhold man kommer fra. Jeg kom på noen situasjoner i livet mitt som har med slektningene mine i Kurdistan å gjøre. Hvor fjerne de føles, blant annet på grunn av språket. Så begynte jeg å skrive.

Arver kultur og kamp

Kulturkollisjonen som brukes i markedsføringen av «Onkel Jens» kaller Vahabpour «et agn» for å få publikum inn i salen. Han synes filmer om kulturkollisjoner lett kan bli svært dramatiske, og at man nærmest «må» kritisere en av sidene.

Selv føler han «Onkel Jens» handler vel så mye om arv.

– Noen arver hus, andre arver penger. Akam arver en kultur og en kamp som han ikke forventet at han måtte påta seg før onkelen dukker opp. Jeg ville både fortelle en historie – men også si noe. Filmen har en alvorlig undertone, som kommer opp til overflaten etter hvert. Det har med identitet å gjøre, er det Brwa Vahabpour vil røpe om handlingen.

– Har kjent på dette

I filmen har ikke Akam behøvd å forholde seg til noe som er vanskelig, før den fremmede og nokså vanskelige onkelen kommer på overraskende besøk.

Onkel Jens spilles av Hamza Agoshi, også han kurdisk og tidligere Gullrute-nominert for innsatsen i «Norsk-ish». Han har bakgrunn som teaterskuespiller og -regissør fra Kurdistan, og Cineuropa kalte ham «filmens emosjonelle kjerne» i sin anmeldelse.

Peiman Azizpour, som flyktet fra Kurdistan til Norge som tenåring, spiller hovedrollen som Akam. Azizpour har tidligere vært å se både på TV, strømmetjenester og i en rekke teaterroller. Om utfordringene som rollekarakteren hans møter sa Azizpour da filmen ble presentert på Filmvåren-arrangementet tidligere i år:

– Jeg har kjent på dette. Jeg var 17 år og måtte lære meg et nytt språk og en ny kultur. Selv når man føler seg helt norsk blir man konfrontert med forventninger som man ikke helt vet hvordan man skal leve opp til.

(©NTB)