Her hjemme i Norge er god mat fortært, rakettene sendt til værs, champagnekorken sprettet og lykkeønskninger sendt i hist og pist, fysisk, såvel som på sms og sosiale medier. Men hvordan feirer man ute i den store verden? Hvordan feirer minoritetene “sine nyttår” i utlendighet? Er det slik at alle feirer samtidig?
Før vietameserne feirer nyttår i begynnelsen av februar, må kjøkkenguden kontaktes. Vanligvis sender man ham et sendebud med en rakett, men her i Norge gjøres det ofte bare med tankens kraft.
Etter sendebudet til kjøkkenguden og forberedelser til festen, står bønn og takksigelser overfor forfedrene på programmet. Det siste skjer under selve feiringen nyttårsaften. Deretter får ungdommen lykkepenger av sine eldre slektninger. God mat hører selvfølgelig med her også, før man samles i tempelet til høytidsstund.
To nyttårsfeiringer
Russerne feirer nyttår to ganger, etter gammel og ny kalender. Den verdslige feiringen følger den gregorianske kalenderen slik vi også gjør her i landet, men i den russisk-ortodokse kirken er det den julianske kalenderen som gjelder, og den ligger tretten dager etter.
I følge tradisjonen skal det stå minst 12 retter på bordet. Alle gjestene har med seg bidrag til festen, så den siden av saken går bra. Det betyr lykke og overflod i det kommende året, forteller Raisa.
Feiring med parade
Sikhene feirer sitt nyttår i april. Det faller sammen med Vaisakhi, fødselsdagen til deres største guru. Her får man prøve både turban og den spesielle underbuksa som skal forhindre utroskap. Kravene til sikher og sikhisk nyttårsfeiring er mange. Man kan for eksempel ikke spise kjøtt eller fisk fordi de mener at man ikke skal drepe for å livnære seg.