Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Nå, flere tiår etter, bruker bosnisk-serberen pensel og akvarell i kampen for å forene ulike kulturer og mennesker. Ivanovic tar høflig og smilende imot i sin atelierleilighet på Frogner. Inne ligger maleriene ordentlig og pyntelig stablet.
Danilo Ivanovic ble født i byen Foca i 1953. Byen ligger nå i den serbisk-kontrollerte delen av Bosnia-Hercegovina. Naturen er fantastisk, og kulturelt sett ligger byen i et veikryss mellom øst og vest.
– Men dette har også vært vår forbannelse. Alle krigene som har blitt ført – siden det tyrkiske imperiet tok over og helt frem til borgerkrigen i Jugoslavia på 90-tallet – har gått sterkt utover Foca. Før krigen hadde vi mesteparten av filmindustrien, og mange kunstnere, filmskapere og forfattere oppholdt seg i byen. Kulturutvekslingen og kulturblandingen førte til en harmonisk stemning, hvor hverken religion eller etnisitet betydde noe som helst.
I 1991 kom du til i Norge. Hvorfor akkurat hit?
– Planen, for meg og min nærmeste familie, var å reise rundt i Europa, holde utstillinger og leve av kunsten. Til slutt innså jeg at krigen ville komme, og at det ville bli for farlig å oppholde seg hjemme. Etter å ha reist gjennom flere land traff vi en norsk-serber som lokket med Norge.
Hva var førsteinntrykket ditt?
– Først og fremst at naturen var fantastisk. Fra før av kjente jeg til Norge gjennom litteraturen og ulike kulturelle vennskapsprosjekter mellom Jugoslavia og Norge. Veldig mye av det jeg kjente til ble bekreftet.
Hva fikk deg til å begynne å male?
– Som guttunge var jeg et skikkelig skolelys. Jeg startet med å lage tegneserier, og ble noen år senere inspirert til å bli kunstmaler etter å ha beundret noen ikoner hjemme hos min bestefar. Har man talentet i seg, og bruker sine evner på en riktig måte, vil man naturligvis utvikle seg videre.
Hvordan er situasjonen for kunstnere idag?
– Kunst og kultur er en dypsinding måte for et land og et folk å uttrykke seg på, og i motsetning til politikken søker ikke kulturen makt. Krigen på 90-tallet ble et helvete fordi de som hatet kulturens samlende kraft – nasjonalister og fanatikere på alle sider i konflikten – fikk politisk innflytelse. Situasjonen er nok blitt verre for mange som jobber innenfor kunst- og kulturfeltet.
Bør norske kunstnere samarbeide mer med kunstnere fra andre land?
– Da jeg bodde i Sogn og Fjordane, hadde jeg et prosjekt som het «Art Cruise», hvor fremragende kunstnere fra ulike verdenshjørner ble invitert. Til tross for gode tilbakemeldinger har jeg opplevd at det er vanskelig som utlending og kunstner å etablere seg i Norge, og at norske kunstnere har en tendens til å være litt skeptiske når det gjelder å jobbe multikulturelt. Her er det viktig å ikke gi opp og prøve å satse videre. Til det er kunsten for betydningsfull og brobyggende.
Hvordan er det for deg å ha en “bindestrekidentitet”?
– For meg er en persons navn, hudfarge, religion og personnummer lite relevant, og jeg vil heller fokusere på karakter og egenskaper. Jeg er født som bosnisk-serber og trives med å bo i Norge. Her har jeg et hjem og min kunst. Som samfunnsborger ser jeg behovet for at vi alle oppnår felles aksept i et Norge som skal romme mange ulike mennesker. Samtidig er det viktig å vite at dette ikke er noen lett oppgave, og vi trenger tid og tålmodighet.
Her i atelieret ser jeg en god del ikonmalerier. Jeg har lest at ikonet blant østlig kristne brukes som et symbol for skjønnhet, håp og trøst. I disse dystre dager, preget av finanskrise og krig i Gaza-stripen, kan vi håpe at dette stemmer?
– Ikonene av Jesus og Jomfru Maria skal skaffe ro og fred i sjelen, i kunstnerisk forstand. I dagens verden rår en slags dobbeltmoral, hvor religionene på den ene side snakker om fred og forsoning, mens enkelte andre samtidig kriger i religionens navn for å sikre egne interesser. Vi må innse at denne grådigheten, denne tankegangen og dette handlingsmønsteret er ødeleggende for oss, sier Ivanovic.
Navn: Danilo Ivanovic.
Yrke: Kunstmaler.
Interesser: Kunst, litteratur, kultur, film.
Kom til Norge: 1991.
