- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Medietilsynet har satt sammen informasjon om hvordan du finner ut hva som er falske nyheter. Altså nyheter som ikke er sanne.
Her er de seks tipsene:
-
Virker det for utrolig?
Vær skeptisk til fengende eller utrolige overskrifter. Falske nyheter har fengende overskrifter og bruker ofte STORE BOKSTAVER og utropstegn! Hvis artikkelen har en sjokkerende overskrift som virker for utrolig til å være sann, kan det også godt være at den er det.
-
Hvem står bak?
Er du i tvil – undersøk kilden. Er nyheten skrevet av en troverdig kilde du stoler på? Er du usikker, sjekk adresselinjen til nettstedet for å se hvem som er avsender av saken. Falske nyheter har ofte en nettadresse (URL) som ligner på en kjent nyhetskilde, men som ikke er identisk. Du kan også se om du finner informasjon om avsenderen i «Om oss»-delen på nettsiden.
-
Hvem har skrevet saken?
Sjekk om saken har en forfatter. Har ikke nyheten du leser en navngitt forfatter? Da bør du sjekke saken grundigere før du tror på den. Redaktørstyrte medier bruker som regel en forfatterlinje, også kalt byline, tidlig i saken. Da kan du enkelt se hvilken journalist som har skrevet saken og søke på navnet for å se om hun eller han har skrevet andre saker.
-
Finner du saken andre steder?
En ekte nyhet spres fort – sjekk flere kilder for å se om saken er sann. Søk etter saken på nettet dersom du er usikker på om den er sann. Skriv inn overskriften eller annen nøkkelinformasjon i søkefeltet og se om du finner andre medier som rapporterer om det samme. Hvis nyheten er oppsiktsvekkende, og den ikke er mulig å finne igjen andre steder, har du grunn til å være skeptisk.
-
Blir du sint?
Vær ekstra oppmerksom på saker som vekker sterke følelser. De som lager falske nyheter, prøver ofte å lage saker om temaer som engasjerer mange og vekker sterke følelser. Jo sterkere vi føler, jo raskere klikker vi på, kommenterer eller deler en sak. Vær ekstra oppmerksom dersom saken støtter opp om dine holdninger eller meninger og virker skreddersydd etter ditt verdigrunnlag.
-
Tror du på bildet?
Et bilde kan også lyve – gjør et bildesøk. Falske nyhetslignende saker bruker ofte bilder som er hentet fra andre saker eller nettsider. De kan også bruke manipulerte bilder. Ved å søke opp bildet i et bildesøk på Google eller en annen søkemotor kan du finne ut hvor bildet stammer fra og vurdere om saken er manipulert eller ekte. Les hvordan du kan gjøre bildesøk på faktisk.no.
Les mer på Medietilsynets hjemmeside.