- Utrops utgave 48 – 2024 er ute nå! - 12.12.2024
- Forside av utgave 48-2024 - 12.12.2024
- Utrops utgave 47 – 2024 er ute nå! - 05.12.2024
– Vi vet at det kan ha store økonomiske, og ikke minst personlige, kostnader å ta en sak inn for retten. Dette tilbudet vil gjøre det langt enklere å få behandlet en sak om seksuell trakassering, sier Skei Grande til NTB.
Håper flere saker kommer for retten
Allerede fra nyttår av skal Diskrimineringsnemnda få myndighet til å behandle saker om seksuell trakassering. Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm håper det nye tilbudet vil føre til at flere saker blir prøvet rettslig.
– Seksuell trakassering er et omfattende problem i Norge, men få saker blir brakt inn for retten. Dette har vært et problem lenge før metoo-kampanjen, men med metoo ble det veldig tydelig, sier Bjurstrøm til NTB.
Både Diskrimineringsnemnda og Likestillingsombudet har fått midler til å kunne gi veiledning i sakene som skal komme.
– Det betyr at lavterskeltilbudet vil gi en reell styrking av diskrimineringsvernet for dem som opplever seksuell trakassering, sier Grande.
Erstatning og oppreisning
Direktør i Diskrimineringsnemnda Ashan Nishantha sier det er viktig at man først tar stilling til om man ønsker å forfølge saken strafferettslig eller sivilrettslig. Ønsker man begge deler, bør man straffeforfølge saken først, sier han.
Man kan melde inn både enkeltpersoner og arbeidsgivere man ikke mener har gjort nok for å forebygge og forhindre seksuell trakassering på arbeidsplassen.
Nemnda vil ta stilling til om hvorvidt det har skjedd seksuell trakassering eller ikke. Nemnda kan også ilegge erstatning og oppreisning.
– I utgangspunktet er all klagesaksbehandling skriftlig, men begge parter kan kreve muntlige forhandlinger, enten ved å møtes fysisk i nemnda eller via videokonferanse, sier Nishantha til NTB.
Det er ikke lagt opp til at partene skal stille med advokat, men man kan velge å ha med en advokat for egen regning hvis man ønsker det.
Samme beviskrav som i domstolene
Bjurstrøm sier Likestillingsombudet lenge har jobbet en enklere måte å få prøvet disse sakene på, og hun er glad for at ansvaret nå er plassert hos Diskrimineringsnemnda. Samtidig har hun noen bekymringer.
– Mange snakker om at dette er et lavterskeltilbud, men det er viktig at folk er klar over at de vil bli møtt med de samme reglene og beviskravene som i domstolene. Man må ikke tro at det er lettere å få noen dømt for seksuell trakassering i nemnda enn i retten, påpeker hun.
– Jeg håper bare ikke at altfor mange blir skuffet, dersom de bringer en sak inn og så opplever at den blir henlagt. Vi vet mange opplever at de ikke blir trodd, men det handler ikke nødvendigvis om det, men at man i mange tilfeller bare har ord mot ord, og da er det vanskelig for retten eller nemnda å behandle saken, sier hun.
