Foto: OsloMet
Laura Terragni kom fra Italia og reagerte særlig på den norske matpakka.
– Veldig rar! ler hun. Hun forsker på mat og helse på Oslo Met. – Det var også rart at det fantes så mange forskjellige typer melk. Lettmelk, helmelk, skummet melk, kefir.
Hun har forsket på asylsøkernes erfaringer med å delta på et matlagingskurs, og å se på hvordan kurset påvirket deres muligheter, ferdigheter og motivasjon til å ta sunnere matvalg.
– Mange innvandrere er usikre på hva de skal ha i matpakka. De er ikke vant til det, sier Laura Terragni. – De er kanskje vant til at barna kommer hjem midt på dagen og spiser varm lunsj. De synes det er vanskelig å lage “riktig” matpakke til barna.
Terragni vet at mange også lurer på hva de skal spise til middag når de kommer til Norge.
– De spiser sunt hjemme. Når de kommer hit er det ikke lett å velge matvarer som både er sunne og billige sier hun.
Matkurs på Ila asylmottak
Helseetaten i Oslo hadde et kostholdskurs på Ila asylmottak for en tid tilbake. Kurset varte i åtte uker og var en stor suksess. Deltakerne lærte også mye norsk ved å gå på kurset.
Aud Marit Eriksen var prosjektleder for matlagingskurset på Ila asylmottak. Diabetesforbundet var også med å lage kurset. Eriksen sier det var et verdifullt kurs på mange måter. – De ble kjent med hverandre. Det er sosialt og hyggelig å lage mat sammen.
– Vi trodde deltakerne helst ville vite hvordan de kunne få tak i varer til å lage sånn mat de lagde hjemme, men de ville lage norsk mat, forteller Terragni. Hun syntes det var bra.
– Vi fortalte dem at de kunne gå i grønnsaksbutikkene på Grønland. Der er det mange grønnsaker og ikke så dyrt. First Price-produkter er jo også helt OK. Og vi snakket mye om at de kunne kombinere norsk mat med maten de var vant til hjemme. Det er ikke så vanskelig å finne hjemlandets matvarer i norske butikker lenger. Før var det det. I dag har butikkene et stor utvalg.
Som del av forskningen ble det ble gjennomført intervjuer med 11 asylsøkere. Deltakere hadde positive erfaringer med å være med på praktisk-teoretisk matlagingskurs, og formidlet at kurset hadde gitt dem styrkede muligheter, ferdigheter og motivasjon til å foreta sunnere matvalg. Resultatene av denne studien gir verdifull informasjon om hvordan man kan utforme helsefremmende tiltak for asylsøkere og innvandrere, ifølge forskeren.
– Hvilke andre råd vil du gi til dem som nettopp er kommet til Norge og er usikre på maten her?
– Tenk grovt! Bruk grovt mel i ciabattaen og i brødet dere baker. Kjøp rotgrønnsaker som kålrot og gulrot, veldig sunt og ikke dyrt. Bruk mye linser og belgefrukter i maten. Det bruker ikke nordmenn så mye, men det er også sunt og billig. Fisken sei er heller ikke dyr, og fisk er sunt!
– Hva slags mat bør vi alle la være å spise mye av?
– Vær forsiktig med salt, sukker og mye olje.
Laura Terragni forteller også om en nettside som heter sunnstartnorge.no. Der kan du helt gratis lære om sunn mat. Det er Helseetaten i Oslo kommune som har laget sunnstartnorge.no. Mange lærere bruker sunnstartnorge.no når de skal lære innvandrere om sunn mat og helse
Og den norske matpakka? Den er ikke nødt til å være brødskive med brunost! Det går an å putte middagsretter eller frukt i matboksen.
