Lege om koronainformasjon til somaliere:

– Den første informasjonen var for dårlig

Ayan B. Sheikh-Mohamed jobber som lege på Ahus. Hun var med på et prosjekt som fortalte somaliere hvordan de skulle slippe å bli smittet av korona.
Foto: Foto: Ahus
– Det var nødvendig, men jeg gjorde det med blandede følelser, sier lege Ayan Sheika Mohamed. Hun var med på et prosjekt som blant annet skulle informere om koronasmitte blant somaliere i Oslo.

I april kom nyheten om at veldig mange somaliere var smittet av korona i Oslo.

– Somalierne hadde vært redde lenge, sier Ayan Sheika-Mohamed. Hun er lege på Ahus. – Mange kjente noen som var syke av korona.

Fremmedfrykt og skam

Oslo kommune hadde sendt ut informasjon om hva man kunne gjøre for ikke å bli smittet. Informasjonen til somalierne var på somali.
– Det var ikke god nok informasjon, sier Ayan Sheika-Mohamed. – Informasjon som er skrevet går ofte i søpla.

Hun ble med på et prosjekt som skulle gi muntlig informasjon til somalierne. Men først måtte de finne ut hvor stor smitten var og fortelle det til media.  Ayan Sheika-Mohamed sier hun hadde blandede følelser til å gi ut opplysninger om hvor mange somaliere som var smittet:

– Smittefare fører til fremmedfrykt og skam, sier hun. – Men det var nødvendig å si hvor stor smitten var.

– Snakk med folk, ikke om dem

Hun og flere andre snakket med somalierne i Oslo. De forklarte om smittefare. De lagde plakater om avstand og håndvask. Plakatene ble satt opp foran butikker. De delte også en video om håndvask på Iphone.

– Det er viktig å snakke med folk, ikke om dem, sier Ayan Sheikha-Mohamed. Hun er født i Somalia. Hun kom til Norge da hun var seks år. Da hadde hun og familien flyktet fra Etiopia.

Sheika-Mohamed var med på et møte 19. august på Institutt for samfunnsforskning (ISF). Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet, var også med på møtet sammen med ISF-forsker Kjersti Thorbjørnsrud og Ole-Erik Amlid, direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). De snakket om korona og samfunnet. Møtet ble ledet av Paal Brekke, forskningsleder ved ISF. Møtet ble streamet.

– Samfunnet blitt mer demokratisk

Kjersti Thorbjørnsrud var enig med Sheika-Mohamed: – Minoriteter kan fort bli syndebukker. Thorbjørnsrud sa også at hun syntes alle i samfunnet hadde vist ansvar ved å spre informasjon.

– I begynnelsen var alle i samfunnet veldig opptatt av å få frem budskapet til myndighetene. Det var ikke så mange diskusjoner og debatt. Også sosiale medier ga mye informasjon. Nå er det mer kritikk.

– Jeg tror vi har fått et mer demokratisk samfunn. Vi kan ha åpnere diskusjoner, sa Camilla Stoltenberg.

Liten bedring i norsk økonomi

Ole-Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, sa at nå var det litt bedre med den norske økonomien enn i mars. – Men det er fortsatt veldig dårlig, sa han. – Norge må importere mange varer. Det kan bli vanskelig. Det kan også bli vanskelig å eksportere varer.

Amlid sa han trodde det vil ta lang tid før Norge har samme økonomi igjen som før koronakrisen. Han trodde vi må vente til slutten av 2022.

– Vi vet ikke hvor lenge pandemien vil vare, sa Camilla Stoltenberg. – Det skjer mange små oppblomstringer rundt om i landet. Men det er ikke økning i antall som kommer på sykehus, heller ikke i hvor mange som må ha respirator eller i hvor mange som dør. Det nye er at smitten sprer seg blant unge mennesker. Internasjonalt sprer smitten seg veldig mye.

Ordforklaringer:

Blandede følelser: både bra og dårlig. Her; viktig å gi informasjon, men redd for reaksjonene mot somalierne.
Muntlig: snakke, ikke skrive.
Fremmedfrykt: redd for dem som ser annerledes ut. Her; frykt for somaliere.
Nødvendig: noe man må gjøre, noe som er viktig.
Syndebukker: de som får skylden.
Budskapet: det man vil fortelle om.