Foto: Privat
Boka “Du, jente” starter med at Faten kjører gjennom Beiruts gater. Hun er trist. Hun er 15 år, og foreldrene har bestemt at hun skal jobbe som hushjelp hos familien Zein. Det er en rik familie med to barn. Faten sitter i bilen og gråter, men faren bare kjefter på henne fordi hun sutrer.
Hos familien Zein blir Faten kjent med Dalia. Det er den eldste datteren i huset. Foreldrene vil at hun skal gifte seg. Det skjer når hun er 17 år. Men Dalia vil ikke gifte seg.
– Dere skjønner jo ingenting. Hele greia med å arrangere ekteskap er sykt gammeldags. Det funker ikke nå, for moderne jenter som meg, sier Dalia til foreldrene.
Dere skjønner jo ingenting. Hele greia med å arrangere ekteskap er sykt gammeldags.
Drømmer om fremtiden
Dette skjer i 1989 i Beirut, hovedstaden i Libanon. Der er det krig.
Dalia drømmer om å bli kunstner. Men også Faten har store planer for fremtiden. Hun er flink på skolen og har bestemt seg for å bli sykepleier. Men det kan hun ikke si til noen. Hun kan ikke si det til foreldrene eller til familien hun jobber for. De vil at hun skal fortsette å være hushjelpen deres. Hushjelper skal ikke ta utdanning, mener de. Foreldrene til Faten trenger pengene som hun tjener.
– Faten ligner på en ung jente jeg kjente da jeg var tenåring, forteller forfatter Fatima Sharafeddine på telefon fra Libanon.
– Hun var hushjelp hos en av nabofamiliene, og akkurat som Faten var hun både intelligent og ambisiøs. Dessuten visste hun mye om kjærester. Hun var forelsket i en av guttene i gata, så hun kunne fortelle om ting jeg ikke ante noe om på den tiden. Selv var jeg bare 15 år, og det å ha kjæreste var helt umulig.
Blir forelsket
Faten blir forelsket i nabogutten Marwan. Han er noen år eldre og går på universitetet. Men foreldrene hans vil at han skal gifte seg med en rik jente. Faten får hjelp av en eldre hushjelp fra Afrika. Faten skriver et brev til Marwan. Den afrikanske hushjelpen leverer det. Faten og Marwan begynner å treffe hverandre på en kafé.
Sharafeddine forteller at det var en venn som overtalte henne til å skrive boka om Faten.
– Han sa til meg: “Bare gjør det. Jeg vet du kan klare det”, sier hun.
Faten blir ikke skadet i krigen. Hun er ikke redd for å dø, men frykter å miste en arm eller et ben.
– Det var akkurat slik jeg følte det selv. Jeg var blitt så vant til krigen at jeg ikke lenger var redd for å dø. Men jeg gikk alltid rundt og var redd for å miste en arm eller et ben eller å få kroppen brent, forteller Sharafeddine.
Men krigen er ikke mer enn en liten del av boka. Det er historien om Fatens kamp for å få seg en utdanning og forelskelsen i Marwan som er viktig. Om hun får sin Marwan og sin universitetsgrad til slutt? Den som leser, får se!
I Utrops papirutgave kan du lese flere saker på lettere norsk.
Fakta:
Fatima Sharafeddine har skrevet og oversatt over 120 bøker. Hun har vunnet diverse priser for sine bøker, blant annet “Beste bok” i 2007 for boka Mountain Rooster” fra National Committee of the Lebanese Child og Beirut World Book Capitals pris for beste bok de siste tre årene for “My Skirt” i 2010.
