Norge havnet på topp i den årlige demokratiindeksen fra Economist Intelligence Unit.
Norge var i fjor verdens mest demokratiske land. Det sier Economist Intelligence Unit. Men utviklingen globalt er ikke bra.

Norge, som fikk førsteplass på oversikten også i 2020, får beste poengsum i tre av fem kategorier.

New Zealand følger på andreplass. De var på fjerdeplass før. Så følger Sverige, Finland, Island og Danmark på listen.

To store europeiske land får kritikk i rapporten. Spania er et «demokrati med mangler» står det i rapporten. De får redusert poengsum fordi det har vært politiske krangler om utnevnelser av dommere. Det er ikke bra for uavhengigheten for landets domstoler.

Storbritannia beholder stilling som «fullt demokrati». Men de faller på målingen fordi det har vært flere politiske skandaler. Det har gjort at folk har mindre tillit til myndighetene.

45,7 prosent av verdens befolkning bodde i et land med en eller annen form for demokrati i fjor. Det er en nedgang fra 49,4 prosent i 2020.

Bare 6,4 prosent av verdens innbyggere bor i land med «fullt demokrati». Det er en liten nedgang fra 6,8 prosent året før.

Over en tredel av verdens befolkning, 37,1 prosent, lever i diktatur. Det er en liten økning fra 2020. Andelen autoritære stater har økt jevnlig de siste årene.

Vestlige analytikeres forventninger om endring i Kina blir knust i rapporten. Kina omtales allerede i rapportens tittel som «Kina-utfordringen». Landet har ikke blitt mer demokratisk mens landet har blitt rikere. Tvert om har det blitt «mindre fritt» og kalles «autoritært regime» i rapporten.

ORDLISTE

mangler: noe som ikke er der, noe vi trenger

utnevnelse: å få en jobb, et verv, posisjon

autoritær: streng, krever lydighet, diktatorisk

jevnlig: hyppig, stadig

forventning: det som er planlagt eller forventet

omtale: snakke om, nevne

utfordring: problem

regime: regjering, styre