Liss Ellen Ramstad er Sannhets- og forsoningskommisjonens sekretariatsleder.
Foto: Sannhets- og forsoningskommisjonen
Stortinget har nedsatt en Sannhets- og forsoningskommisjon. Den skal granske konsekvensene av myndighetenes fornorskingspolitikk mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner.
Sissel Ofstad
Latest posts by Sissel Ofstad (see all)

I 2018 nedsatte Stortinget en kommisjon. Den heter Sannhets- og forsoningskommisjonen. De skal undersøke hvordan det er å være same, kven og norskfinne i Norge i kjølvannet av en fornorskingspolitikk. Samer er urfolk, og kvener og norskfinner er minoriteter i Norge. Det kan være vanskelig å være minoritet. Flere har fått høre stygge ord. Eller blitt behandlet dårligere enn andre.

Kommisjonen skal anerkjenne samers, kveners og norskfinners erfaringer. Hvordan de har opplevd norske myndigheters politikk.

Trist historie

Fra 1850 til 1960 var den offisielle norske politikken at samer, kvener, skogfinner og norskfinner skulle snakke norsk og være norske. Dette kaller vi fornorskingspolitikk. Minoritetenes språk og kultur ble motarbeidet av norske myndigheter.

Kommisjonens oppgave er derfor å “legge grunnlag for anerkjennelse av samers, kveners og norskfinners erfaringer med norske myndigheters politikk”.

Dette gjør de ved å samle inn personlige historier. De har fått inn over 500 historier. Dette er noen av spørsmålene i intervjuene:

Hvilke utfordringer har samer, kvener, norskfinner og skogfinner møtt i livet?

Hvordan har det vært å være samisk, kvensk, norskfinsk og skogfinsk i Norge? Før? Nå?

Hva har skjedd i fornorskingsprosessen? Hvordan ble den opplevd?

Hva og hvordan kan det ha blitt «enklere» å være samisk, kvensk osv. i Norge?

Hva kan du bidra med? Hva andre kan bidra med?

Kommisjonen samarbeider med flere organisasjoner og grupper. Målet er å være ferdig til 1. juni 2023.

Kommisjonens arbeid

Liss Ellen Ramstad er kommisjonens sekretariatsleder. Hun leder arbeidet i kommisjonen sammen med kommisjonsleder Dagfinn Høybråten.

– Kommisjonen samler inn historier fra personer. Hva forteller de?
– Temaer som handler om språk, skolegang og diskriminering går igjen. Veldig mange forteller om sin skolegang. Flere kunne ikke norsk eller snakket dårlig norsk da de begynte på skolen. Mange lærte derfor ikke så mye de første årene på skolen fordi det meste av undervisning var på norsk. Eller det er etterkommere etter samer eller kvener som ønsker å ta tilbake språk. De forteller om problemer med å få undervisning på samisk eller kvensk i dag. Veldig mange forteller om at de har opplevd diskriminering, mobbing eller hets fordi de er samer eller kvener.
– Kommisjonen skal løfte vanskelige og tabubelagte problemstillinger. Har du eksempel på slike problemstillinger?
– Det er mange sterke historier. For noen kan dette med samisk joik (luohti – samisk sang) være et slikt tema. Det kan også være erfaringer med vold, overgrep, psykisk helse, internatopplevelser og møter med den norske skolen som har vært vonde.
– Kommisjonen skal dekke kunnskapshull. Har du eksempel på et slikt kunnskapshull?
– Sannhets- og forsoningskommisjonen har sett mange kunnskapshull. Det handler mye om at samisk, kvensk og skogfinsk fornorskingshistorie må få plass i den store historien om Norge. Og få frem konsekvensene av fornorskingen. Slike konsekvenser har vi funnet helt frem til vår tid. Vår rapport blir derfor den mest dekkende om fornorskingen og dens konsekvenser. Hvordan vi skal kunne gå videre for å lære av historien og få et bedre samfunn der flere kulturer er synlig og folk kan være seg selv.
– Kommisjonen måtte få en egen lov av Stortinget og har 100 års taushetsplikt. Hvorfor var det nødvendig med en egen lov?
– Loven løser offentlig ansatte fra sin taushetsplikt, slik at de kan gi oss opplysninger. Loven gjør vår taushetsplikt og tilgang til taushetsbelagte opplysninger helt klar. Når vi har vide fullmakter til å gå inn i kildematerialet, også det som er sensitivt og taushetsbelagt, må det være tydelig for alle at kommisjonen også har en streng taushetsplikt. Det er vårt ansvar at vi bearbeider og anonymiserer materialet til kommisjonens rapport. Rapporten skal være offentlig for alle når den har blitt avgitt til Stortinget. At vi har 100 år taushetsplikt viser alvoret i det vi arbeider med.

Familiens historie

Ramstad er selv same.

– Min mor kommer fra en sjøsamisk familie, og min far har dype røtter i elvesamisk
kultur. Jeg kommer fra Deatnu/Tana i Finnmark. Det er en kommune som grenser til Finland, så det har lenge vært et flerkulturelt og flerspråklig samfunn. Min farmor snakket både finsk, nordsamisk og norsk. Min far vokste opp i fornorskingsperioden og lærte bare norsk. Derfor snakket vi bare norsk hjemme hos oss. Jeg lærte meg samisk på skolen samtidig som vi lærte engelsk og tysk. Samisk var et fremmedspråk for meg. Nå er det mitt hjertespråk.

– Hva gjør en sekretariatsleder?
– Jeg har sammen med kommisjonsleder Dagfinn Høybråten ansvar for fremdriften i granskingen. Sekretariatsleder leder Sannhets- og forsoningskommisjonens administrasjon, har personalansvar for de ansatte, styrer økonomien, lager fremdriftsplan og koordinerer kommisjonsarbeidet. Det er mye planlegging, administrasjon, tekstskriving, uttalelser til media og representasjonsoppdrag.

Kommisjonens mål

– Hva håper du skjer når dere er ferdige med arbeidet? (Hva vil dere oppnå?)
– Et oppgjør med fornorskingen. Rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen vil gi kunnskap om fornorskingspolitikk og urett til en mye større del av befolkningen enn de som kjenner til den i dag. Majoriteten av befolkningen har ingen eller liten kunnskap om at slik politikk har blitt ført i Norge, og mange av konsekvensene den har ført til og som de berørte gruppene lever med og strever med i dag også.
Jeg forventer at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport vil danne et viktig grunnlag for fremtidig politikkutvikling og samfunnsutvikling. Kommisjonens arbeid er tilbakeskuende, vi skal få frem fornorskingshistorien, men det er samtidig
fremtidsrettet.
En viktig del av kommisjonens mandat er å komme med forslag til forsoning. Når vi vet om fornorskingshistorien, og hvor store konsekvenser den har, hva har det å si for hvordan vi sammen skal få til et bedre samfunn fremover? Jeg har håp om at vi skal få et samfunn der det er plass til flere kulturer. At hele befolkningen blir mer glade i og nysgjerrige på hverandres kulturer, tar avstand fra diskriminering og tar oppgjør med tabuer og konflikter der det er nødvendig.

Fakta

  • Samer er et urfolk. Det bor samer i Norge, Sverige, Finland og Russland.
  • Det er 11 samiske språk. Nordsamisk er vanligst i Norge.
  • Samefolkets dag er 6. februar.
  • Det norske Sametinget ble opprettet i 1989.
  • Kvenene/norskfinnene er en minoritet med kvensk/norskfinsk kulturbakgrunn og kvensk og finsk språk. Minoriteten omtaler seg selv som kvener og norskfinner. 
  • Kvensk ble anerkjent som minoritetsspråk i 2005.
  • Kvensk institutt ble laget i 2005. Det er et senter for kvensk språk og kultur.
  • Norskfinner er personer med norsk-finsk kulturbakgrunn.

Kilde: Store norske leksikon

ORDLISTE

nedsette: oppnevne, utpeke, starte

kommisjon: nemnd, utvalg med et bestemt oppdrag, ei gruppe som jobber med en sak/spørsmål/problemstilling

minoritet: mindretall, ei gruppe i et land det ikke er så mange av

anerkjenne: godta, akseptere, respektere

tabubelagte problemstillinger: et tabu er forbud mot bestemte handlinger eller mot å snakke om eller ta på noen mennesker eller dyr. En tabubelagt problemstilling er et tema vi ikke snakker høyt om. Det kan være noe vi synes er flaut eller skammer oss over.

kunnskapshull: mangel på kunnskap og informasjon. Vi trenger mer informasjon.

taushetsplikt: plikt til å holde tjenesteopplysninger hemmelig. Har vi taushetsplikt kan vi ikke snakke om personer eller gi informasjon videre.

etterkommer: fra slekt

internat: elevhjem

dype røtter: går mange generasjoner tilbake

vid fullmakt: tillatelse til å handle for en person

gransking: undersøkelse, forskning

mandat: myndighet, fullmakt

 

 

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER