Foto: Morten Tandberg
Hadde jeg bodd med deg skulle det aldri ha skjedd det som jeg har opplevd nå. Folk behandler meg på en dårlig måte, så nå vet jeg at du var innmari viktig for meg. Jeg lengter etter deg mamma. Du er en lojal og sjenerøs person.
Jeg husker en ting. Det du sa til meg:
«Gutten min, tenk på meg. Jeg kommer nesten til å bli gammel. Dessuten føler jeg meg helt alene siden du gikk fra meg. Nå trenger jeg virkelig å se deg om ikke så lenge, for det kan hende jeg kan bli syk og kan plutselig dø. Hvem vet, ingen kan vite hva som kunne skje i fremtiden. Så vær så snill, gutten min, forlat alt der og kom til meg».
Det hun sa fikk meg faktisk til å gråte. Jeg skulle også gjerne vært sammen med deg. Det var ikke mitt valg å reise bort fra deg. Det var min skjebne, sa jeg.
Mamma, jeg skjønner hvordan du har det og hvordan det er å være alene. Du har ingen å snakke med og du føler deg ensom. Det er sørgelig å høre, men mamma ikke gi opp. Jeg har et inderlig håp om at vi skal treffes snart. Sånn prøver jeg å trøste henne. «Det håper jeg også», sier mamma.
«Min største drøm er å se at du har gifter deg og at du får barn, og at jeg kan bli bestemor. Jeg ber alltid til Gud om at dette skal skje».
Jeg har blandede følelser, er både trist og bekymret over henne. Alle elsker moren sin, men jeg føler at jeg særlig elsker mamma høyere enn de andre. Mamma du er den beste moren i verden. Jeg takker deg for at du har gitt meg alt fra jeg var barn til nå. Jeg lærte fra deg tre ting som er viktig for å gå på riktig vei: kjærlighet, tålmodighet og respekt.
Jeg er fortsatt ung, men jeg oppfører meg som en voksen mann, jeg er blitt klok, slik som deg. Det er på grunn av deg mamma. Dette brevet bærer alle tankene mine og jeg ble lettet etter at jeg skrev dette. Jeg skulle veldig gjerne kommet hjem, men det er livsfarlig der, så det er vanskelig for meg å komme. Jeg kan altså ikke love at jeg kan komme.
Jeg ønsker deg alt godt i livet ditt. Ha det så lenge mamma.
Forfatteren er fra Eritrea
