– Snikislamisering er et dårlig ord. Det finnes ikke i Norge, fastslo Ropstad.
– Det er sunt og bra med kritikk av religion. Men snikislamisering er ikke religionskritikk. Vi må heller snakke om politikk og det ansvaret vi har for å hjelpe mennesker i nød, sa han.
Ropstad viste til at Norge har sendt skip til Middelhavet for å redde båtflyktninger.
– Det ansvaret som gjør at Norge hvert eneste år tar imot 3.000 kvoteflyktninger. Det er tre ganger mer enn de rødgrønne, sa KrF-lederen.
– Etter valget er det noen som har påpekt at kanskje regjeringen hadde trengt samlivskurs, sa Ropstad til latter fra KrF-delegatene.
Nesten ett år etter partiets opprivende veivalg brukte Ropstad mye tid på KrFs kjernesaker. Han snakket om KrFs gjennomslag i tros- og livssynspolitikken i Granavolden-plattformen, tok avstand fra aktiv dødshjelp og viste til at barnetrygden nå økes med 3.600 kroner for barn mellom 0 og 6 år.
– Det betyr noe. Det betyr spesielt mye for dem som har dårlig råd, sa han.
Ropstad hadde også med seg en liten budsjettlekkasje i kofferten – 150 millioner kroner til et eget bistandsprogram til kamp mot menneskehandel og moderne slaveri.
– Vi må ta innover oss alvoret. 4 prosent er ikke et sted å være for et parti som har mye større ambisjoner. Det er farlig nær sperregrensen, sa Ropstad.
– Dere hadde fortjent et bedre resultat. Jeg ser likevel noen lyspunkter, sa han, og trakk fram at KrF nå får landets yngste ordfører.
Samtidig la han til:
– Vi har noen bratte oppoverbakker foran oss. Vi kan bare klare det sammen, som et lag. Men jeg lover dere at vi skal heve oss. Derfor kommer jeg den neste tiden til å bruke enda mer tid, krefter og penger på å bygge organisasjon og parti.
Årets valgresultat er også dårligere enn det Ropstads forgjenger Knut Arild Hareides oppnådde i 2017 med 4,2 prosent.