- Fritt-Ords manglende helhetsforståelse - 10.10.2024
- 1500 forfattere samler seg mot bokforbud - 01.08.2024
- Har en løgn ulik valør avhengig av hvem som uttaler den? - 02.05.2024
På høstutstillingen i Oslo er Uma Feed Tjelta aktuell med filmen «The only story», hvor 37-åringen har dokumentert sin reise tilbake til Sør-Korea, hvor hun selv er adoptert fra, skriver Vårt Land.
Tjelta sier hun savner en debatt om de negative sidene rundt transnasjonal adopsjon.
– Man må kunne si: Vi vet at det ble gjort i god vilje, men i dagens samfunn vet vi mer og har lært, mener Tjelta.
Hun peker på det som gjerne blir omtalt som «det hvite frelserkomplekset» – et slags kolonialt syn på den hvite manns plikt til å hjelpe, uten å ta innover seg tapet av kulturell identitet og tilhørighet det adopterte barnet kan oppleve.
Adopsjonskritikere mener fjernadopsjon er en gal prioritering – å adoptere barn istedenfor å bekjempe fattigdom i landet man adopterer fra. Adopsjonsforsker Lene Myong ved Universitetet i Stavanger er selv adoptert fra Korea og sier denne debatten blir stadig sterkere i Skandinavia.
Myong trekker fram at det eksisterer et bilde av at adopterte hadde dødd eller fått dårlige liv dersom de ikke hadde blitt reddet av den norske stat.
– Land som Norge, Sverige og Danmark har prioritert hvite statsborgeres adgang til foreldreskap framfor å støtte sårbare barn og familier på andre måter, sier forskeren.
I fjor ble det adoptert 87 barn fra utlandet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er det laveste antallet siden 1970. Til sammenligning ble 795 barn adoptert til Norge fra utlandet i 1998. De fleste av de adopterte barna fra utlandet i fjor, kom fra Colombia og Sør-Korea.
