Foto: Pressebilde
- Norsk krematoriekapasitet sprengt - 04.11.2024
- SSB: Familieinnvandringen til Norge er nå større enn før pandemien - 04.11.2024
- Raymond Johansen kritisk til flyktningkutt - 01.11.2024
I rapporten har Statistisk sentralbyrå sett på skattenes omfordelende effekt i seks år med Solberg-regjeringen og sammenlignet med effektene av skatte- og avgiftssystemet fra 2013.
– Både endringer i inntekts- og formuesskatten og endringer i den indirekte beskatningen trekker i denne retningen. Samlet sett betyr det at inntektsulikheten hadde vært lavere i 2019 om regjeringen hadde opprettholdt skattesystemet slik det var i 2013, sier SSB-forsker Thor Olav Thoresen i en pressemelding.
Denne enkeltendringen har bidratt mest til svakere omfordeling av inntekt, ifølge SSB.
For å finansiere inntektstapet som følge av dette, ble det lagt om fra toppskatt til trinnskatt i 2016. Innføringen av trinnskatt og justeringen av eierinntekter har trukket i motsatt retning.
Endringer i formuesskatten har hatt tilnærmet null effekt på inntektsfordelingen, ifølge SSB-rapporten. Årsaken er at skattelettelsene har tilfalt en del husholdninger med lav inntekt. Samtidig er skattelettelsene størst hos dem med høyest formue, som ventet.
– Det er ikke rettferdig at de som har mest, betaler minst til fellesskapet, sier hun.
Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, kaller regjeringens skattepolitikk for usosial.
– Senterpartiet har lenge pekt på at regjeringen fører en politikk som gir økte geografiske forskjeller. Med denne rapporten viser også SSB at de sosiale forskjellene øker, spesielt innenfor personskattesystemet, sier Arnstad.
Tidligere har SSB sett på skattenes omfordelende effekt i de åtte årene med den rødgrønne regjeringen. Den gang konkluderte de med at de omfordelende effektene ved skattesystemet økte.
NTB har spurt Finansdepartementet om finansminister Siv Jensen (Frp) vil kommentere rapporten, men har foreløpig ikke fått noe svar.
