Nå skal det bli enklere å få godkjent yrkeskompetanse fra land utenfor EØS

Av
Majoran Vivekananthan
-
For at flere mennesker i Norge skal få brukt kompetansen sin skal vi nå ikke bare se på den formelle utdanningen, men gjøre en helhetlig gjennomgang av hva folk kan, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Nye endringer går ut på at for eksempel elektrikere, lærere og trafikklærere enklere kan få godkjent sine kvalifikasjoner i Norge.
Majoran Vivekananthan
Latest posts by Majoran Vivekananthan (see all)

Kunnskapsdepartementet sender forslag om endringer i yrkeskvalifikasjonsregelverket på høring.

– Jeg er opptatt av at vi tar folks kompetanse i bruk. For at flere mennesker i Norge skal få brukt kompetansen sin skal vi nå ikke bare se på den formelle utdanningen, men gjøre en helhetlig gjennomgang av hva folk kan, når vi vurderer om du kan utøve yrket ditt i Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

I høringen foreslås det endringer for personer som kommer fra land utenfor EØS og Sveits og ønsker å få godkjent yrkeskvalifikasjonene sine. Forslaget innebærer at det er de helhetlige yrkeskvalifikasjonene, og ikke bare den formelle utdanningen, som skal legges til grunn når personen ønsker godkjenning. Dette tilsvarer ordningen som gjelder for personer innenfor EØS og Sveits.

Dette er endringene som foreslås:

  • Godkjenningsprinsippet: Ved behandling av søknader skal det legges vekt på de helhetlige yrkeskvalifikasjonene og ikke bare den formelle utdanningen. Hvis summen av de helhetlige yrkeskvalifikasjonene ikke er vesentlig forskjellige fra kravene i Norge, bør det i utgangspunktet gis godkjenning.
  • Utligningstiltak: Når en søker mangler de nødvendige kvalifikasjonene for godkjenning, bør man opplyse søkeren om tiltak som prøveperiode, egnethetstest eller kompletterende utdanning i den grad slike tilbud er tilgjengelige.
  • Delvis adgang: Når en søkers kvalifikasjoner dekker deler av de oppgavene en godkjenning gir rett til å utøve, kan det gis godkjenning for denne delen av yrket. Det er en forutsetning at det er mulig å skille mellom de forskjellige delene av det aktuelle yrket.
  • Tidspunkt for vurdering av språkkrav: Det stilles som hovedregel ikke språkkrav i godkjenningsprosessen, men før vedkommende kan starte i arbeid. Søker kan dermed få vite om vedkommende kvalifiserer til yrkesutøvelse mens språkopplæringen fortsatt pågår.

Forslagene gjelder ikke for yrker hvor kvalifikasjonskravene er basert på kortere kurs, som for eksempel yrker som godkjennes av Arbeidstilsynet, eller for yrker som er omfattet av andre særregler, slik som revisor og blant annet yrker i sjø- og luftfarten.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER