Foto: Mstyslav Chernov / Wikimedia Commons
- – Unikt å være mariachigruppe i Norge - 19.11.2024
- Ukjent fremmedkriger ble til menneske - 19.11.2024
- Sjakk som inngangsport til samfunnet - 18.11.2024
Flyktningstudien beskriver hovedfunnene fra den første runden av REFUGE-studien, en landsomfattende spørreundersøkelse om psykisk helse og livskvalitet blant syriske flyktninger i Norge. Deltakerne i studien kom til Norge mellom 2015 og 2017.
Ifølge nkvts.no er hovedmålet med denne studien var å undersøke hvordan integrasjon påvirkes av psykisk helse i årene etter at flyktningene har fått bosettelse.
Traumer og krigsopplevelser
I rapporten fremgår det at omkring 40 prosent av respondentene i studien opplevde fem eller flere potensielt traumatiske hendelser før flukten.
Videre rapporterer mer enn 95 prosent av respondentene at de har opplevd krig på nært hold, og nærmere 90 prosent at de var i livsfare før eller under flukten.
Kvinner rapporterte færre slike opplevelser enn menn, og den største forskjellen mellom menn og kvinner ble funnet i deres erfaring med tortur, der 34,6 prosent av mennene rapporterte å ha opplevd tortur, mot 18,4 prosent av kvinnene.
Sett under ett var prevalensen for posttraumatisk stress (PTSD) 34,7 prosent, med noe høyere prevalens hos menn (36,0 prosent) enn kvinner (32,3 prosent).
Stress etter flukt
Videre viser funnene fra rapoorten flere mulige sammenhenger mellom ulike stressorer opplevd etter ankomst til Norge (post-migratorisk stress) og respondentenes psykiske helse.
En av de vanligste stressbelastninger flyktningene opplevde ofte eller veldig ofte etter ankomst var tristhet over å ikke være gjenforent med familiemedlemmer (51,3 prosent).
Respondentene opplevde «ofte/veldig ofte» å føle seg triste fordi de er ikke gjenforent med familiemedlemmer (51,3 prosent), etterfulgt av frustrasjon over å ikke kunne benyttet kompetansen sin i Norge (43,7 prosent). Minst vanlig var opplevelsen av det å ikke kunne kjøpe seg det nødvendigste (10,5 prosent) og det å føle mangel på respekt på grunn av nasjonal bakgrunn (5,1 prosent).
