Foto: Pixabay
Nyheten om 23 dødsfall blant eldre i Norge som hadde tatt koronavaksine, har spredt seg over hele verden.
En rekke internasjonale medier har dekket tallene fra det norske Legemiddelverket, og nyheten har fått god plassering hos flere.
Tall fra analyseverktøyet CrowdTangle viser at delinger om dødsfallene i Norge har generert over 400 000 interaksjoner på Facebook den siste uken.
En nyhetsartikkel fra New York Post er blant sakene som deles og diskuteres mest. Artikkelen har blitt videredelt over 100 000 ganger, fått over 100 000 kommentarer og mer enn 180 000 liker-klikk eller andre reaksjoner.
Selv om mediene ikke nødvendigvis har skrevet at det er en direkte årsakssammenheng mellom vaksinen og dødsfallene, oppfattes det slik av mange.
– Tatt ut av sammenheng
Historien om de døde nordmennene spres også av vaksineskeptikere og personer som er mot koronavaksinene. Noen av dem hevder at «mainstream media holder dødsfallene skjult», og at deling av informasjonen vil bli sensurert som feilinformasjon på sosiale medier.
Legemiddelverket skriver til Faktisk.no at de har opplevd både at informasjon har vært tatt ut av sin sammenheng, og at unøyaktige oversettelser av saken har ført til at budskapet fremstår unyansert eller feilaktig noen steder.
– Vi mener de meldingene vi har mottatt i Norge ikke gir grunnlag for å advare mot å ta vaksinene generelt, skriver Pernille Harg i Legemiddelverket.
Her er det vi vet så langt om de 23 dødsfallene i Norge:
1. Er det sant at 23 personer har dødd etter å ha fått koronavaksine i Norge?
Ja. Men, det betyr ikke nødvendigvis at de har dødd av vaksinen.
Ifølge Legemiddelverket er det er meldt om 23 dødsfall i forbindelse med vaksinasjon med koronavaksine i Norge. Foreløpig er 13 av disse vurdert av Legemiddelverket, og det er ikke vist at det er en årsakssammenheng mellom vaksinen og de 13 dødsfallene.
Tallene over er fra 14. januar. Legemiddelverket kommer med nye tall hver torsdag. I Norge tilbys nå to ulike vaksiner mot covid-19. Siden Moderna-vaksinen ikke ble tatt i bruk før 15. januar, gjelder tallene vaksinen Comirnaty fra Pfizer/Biontech.
Oppdatering: Folkehelseinstituttet opplyste på en pressekonferanse mandag ettermiddag at antallet meldinger om dødsfall blant de som har tatt vaksinen nå er 33. Det er fortsatt 13 dødsfall som har blitt vurdert av Legemiddelverket og FHI.
Bivirkninger meldes på mistanke, og rapportene omhandler hendelser som er oppstått i tiden etter vaksinasjon.
At en hendelse er meldt, betyr ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng mellom den mistenkte bivirkningen og vaksinen, skriver Legemiddelverket.
2. Kan man si at de døde av vaksinen?
Nei, det er ikke vist noen årsakssammenheng. Det kan likevel ikke utelukkes hos enkelte.
Sigurd Hortemo, overlege i Legemiddelverket, sier til Faktisk.no at det ikke er vist at det er en årsakssammenheng mellom vaksinen og de 13 dødsfallene.
I rapporten skriver Legemiddelverket at det ikke alltid er noen mistanke om sammenheng mellom vaksine og dødsfall, men at det meldes inn for sikkerhets skyld:
For flere av dødsfallene har melder oppgitt at de ikke mistenker sammenheng med vaksinasjon og at hendelsen skyldes grunnsykdom hos pasient, men de melder for sikkerhets skyld.
Legemiddelverket kan likevel ikke utelukke at relativt milde vaksinebivirkninger har fått alvorlige konsekvenser hos noen av av de mest skrøpelige pasientene, ifølge rapporten.
– Meldingene gjør at vi ikke kan utelukke at vanlige bivirkninger fra mRNA-vaksiner, slik som feber og kvalme, kan ha ført til dødsfall hos enkelte skrøpelige pasienter, sier Hortemo til Faktisk.no.
3. Hvem er de døde?
Legemiddelverket skriver at de 13 dødsfallene som er vurdert så langt har skjedd hos eldre sykehjemsbeboere. Alle er over 80 år, og noen av dem over 90. Disse har hatt alvorlige underliggende sykdommer og «svært alvorlig skrøpelighet».
Folkehelseinstituttet og regjeringen har bestemt at de aller eldste og beboere på sykehjem skal få tilbud om vaksinasjon først. En stor andel av dem som vaksineres i første omgang er svært skrøpelige eller pasienter i terminalfasen.
Med skrøpelighet mener man pasienter med langtkommen hjertesvikt, demens, kols og andre alvorlige sykdommer, ifølge NRK, som siterer Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.
4. Var det ventet dødsfall blant de vaksinerte?
Ja. Hver uke dør det til vanlig i gjennomsnitt 300–400 personer på norske sykehjem.
Når man vaksinerer en slik gruppe, vil det ifølge Legemiddelverket skje dødsfall i nær tilknytning til selve vaksinasjonstidspunktet.
Madsen har tidligere uttalt til Faktisk.no at det er viktig å skille årsakssammenheng og tilfeldig sammenfall i tid. Han understreket da at mange sykehjemsbeboere har kort gjenstående levetid, og at Legemiddelverket derfor forventer at mange vil dø i tiden etter at de har fått vaksinen.
Overlege Are S. Berg i Folkehelseinstituttet (FHI) sa seg enig i dette, og pekte på at dødsfall blant koronavaksinerte på sykehjem er noe man har sett fra andre land.
5. Anses vaksinen som trygg?
Helseminister Bent Høie (H) har tidligere sagt til Faktisk.no at det alltid er en risiko ved medisiner, men at en vaksine bare blir godkjent dersom nytten vurderes som langt større enn risikoen.
FHI skriver at for de aller fleste som er eldre og skrøpelige, vil eventuelle bivirkninger av vaksinen mer enn oppveies av nytten av vaksinen.
Hortemo i Legemiddelverket sier til Faktisk.no at vaksinen ikke er «trygg» i betydningen av at det ikke kan dukke opp nye bivirkninger, eller at den enkelte ikke kan oppleve bivirkninger.
– Men den er «trygg» i betydningen at alvorlige bivirkninger er sjeldne og at nytten er mye større enn risikoen for bivirkninger, sier Hortemo.
FHI har lagt til en presisering i anbefalingene sine om at for dem som er aller mest skrøpelige, kan bivirkninger av en vaksine få alvorlige konsekvenser. De skriver også at gevinsten av en vaksine for dem som uansett har svært kort gjenstående levetid, kan være marginal eller irrelevant.
Steinar Madsen er enig med FHI i at man må gjøre vurderinger av hver enkelt pasient før vaksinering, og sier til VG at det er to grunner til vurderingen:
– Den ene er hvilke leveutsikter pasienten har, og mange på sykehjem har kort leveutsikt. Den andre er at noen av de aller eldste pasientene kan få de samme bivirkningene som yngre – feber, oppkast, uvelfølelse og dårlig matlyst, som kan føre til at de for eksempel drikker for lite, sier Madsen til avisen.
