Foto: Christiaan Triebert
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
Notatet viser at Syria (537), Eritrea (162), Tyrkia (834) og statsløse (70) var de største søkergruppene i et pandemipreget år med reiserestriksjoner.
Også søkere fra Afghanistan (57), Iran (47), Irak (38), Russland (29), Colombia (24), Etiopia (21) og Somalia (21) er registert.
Flesteparten som kommer fra Syria, anfører krigen og den generelle sikkerhetssituasjonen i landet, ifølge UDI.
– Mange anfører den generelt svært vanskelige situasjonen med krig, vold, sammenbrudd i samfunnsstrukturer med mer. En del anfører innkalling til militærtjeneste, desertering, tvangsrekruttering, eller re–innkalling. Mange anfører press om å bli med på enten opprørernes eller regimets side, og mistanke om at man støtter motparten. Det har vært en økning i andelen kurdere fraområder kontrollert av Tyrkia, med anførsler om forfølgelse fra tyrkisk–støttede grupper.
Frykt for militærtjeneste
Når det gjelder eritreere er hovedgrunnen at de frykter å bli innrullert til nasjonaltjeneste.
– Noen oppgir at de, kombinert med at de har desertert, har opplevd forfølgelse fra myndighetene på grunn av religion, politiske holdninger og/eller kjønn (kvinne). En del søkere anfører forfølgelse basert på disse grunnene selv om de ikke er innrullert i nasjonaltjenesten.
En stor del av søkergruppen fra Tyrkia viser til tilknytning til Gülen-bevegelsen.
– Noen anfører også aktivitet for ulike fagforeninger, kurdiske partier og organisasjoner, som det lovlige HDP og den ulovlige organisasjonen PKK. Atter andre anfører regimekritisk journalistisk virksomhet som grunnlag for å søke beskyttelse. Kvinner (i noen tilfeller med medfølgende barn) søker beskyttelse på bakgrunn av vold og mishandling i ekteskapet.
