Høyesterett har kommet fram til at en kvinne som var gift med en fremmedkriger i IS, kan straffes for dette med fengsel i ett år og fire måneder.
Dommen fra Høyesterett avklarer spørsmålet om hvorvidt kvinnen, som har vært ektefelle og husmor for en IS-kriger i Syria samt hatt oppgaver med omsorg for egne barn i hus og hjem, kan straffes for dette.
Det var dissens blant dommerne. Flertallet mener omsorg for egne barn ikke kan straffes for deltakelse, men at rollen som ektefelle og husmor imidlertid kan inngå som elementer i en bredere vurdering av om tiltalte var deltaker i den terrororganisasjonen ektefellen deltok i som aktiv fremmedkriger.
– Frivillig
– Etter at straffebestemmelsen om forbudet mot deltakelse ble innført, valgte tiltalte frivillig å fortsette å støtte ektefellens kamp som fremmedkriger. Ved å utføre husarbeid og å ta godt
vare på ham hjemme, fylte hun den viktige rollen som var tiltenkt kvinnene i ISIL. Dette var et aktivt og kvalifisert bidrag til opprettholdelse av terrororganisasjonen ISIL, som skal straffes som deltakelse, skriver Høyesterett.
Flertallet i Høyesterett tok utgangspunkt i en straff på to år og seks måneder i fengsel for kvinnen.
– Trist og lettet
Høyesteretts mindretall på to dommere kom til at tiltalte ikke kunne straffes som deltaker. For å kunne dømme noen for dette, må det – slik mindretallet tolket lovbestemmelsene – noe mer til enn å forbli i et normalt samliv og utføre husarbeid for en partner som er med i organisasjonen. Subsidiært stemte mindretallet for en fengselsstraff på seks måneder.
Straffen ble til slutt fastsatt til fengsel i ett år og fire måneder, men straffen anses sonet på grunn av tiden kvinnen har sittet i varetekt. Kvinnens forsvarer Nils Christian Nordhus sier
klienten både er trist og lettet over dommen.
– Vår klient er trist over flertallets konklusjon om at hun i en 6 måneders periode i 2013 handlet straffbart. Samtidig er hun også lettet over Høyesteretts konklusjon om at hun skal slippe å bli satt i fengsel, sier han i en kommentar til NTB.
– Det er stort sprang mellom aktors påstand om at hun i nesten 6 år handlet straffbart og Høyesteretts flertalls konklusjon om at gjerningsperioden ikke varte lenger enn 6 måneder. Vi har vært forberedt på ulike utfall i Høyesterett. Nå skal hun bruke tiden godt sammen med oss til å finne ut av hvordan hun tenker å forholde seg til avgjørelsen, sier han.
Hentet hjem
Kvinnen reiste frivillig til Syria i 2013 for å bo sammen med sin norske ektemann, som var fremmedkriger i Nusrafronten, senere ISIL.
Hun ble hentet hjem fra den beryktede al-Hol-leiren av norske myndigheter sju år senere som følge av at hennes tre år gamle sønn var alvorlig syk. Regjeringens beslutning i januar 2020 vakte betydelig harme i Fremskrittspartiet – flere framstående representanter for partiet sådde tvil om grunnlaget for å hente den lille familien hjem.
Fire dager etter at kvinnen satte sine bein på norsk jord for første gang på nesten sju år, trakk Frp seg ut av regjeringssamarbeidet.
