Foto: Abhijit Alka Anil
- Fritidsklubb på Holmlia får julegave fra Oslo-byrådet - 23.12.2024
- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
Norge må gjøre mer for å hindre segregering, mener Høyre. Flyktninger bør ikke bosettes i områder med innvandrerandel på mer enn 25 prosent, foreslår partiet.
Partileder Erna Solberg og innvandringspolitiske talsperson Mari Holm Lønseth la tirsdag fram partiets nye integreringspolitiske program.
– Det er særlig viktig at fattigdom ikke skal gå i arv. Barn av innvandrere skal ha like gode muligheter til å lykkes i det norske samfunnet som andre, sier Solberg.
Pakken med forslag fordeler seg på bomiljø, arbeidsliv, rasisme og diskriminering, negativ sosial kontroll og arbeidsinnvandring. I tillegg kommer noen punkter som spesielt omfatter flyktninger fra Ukraina.
Vil bryte opp innvandrertette områder
Opphopning av levekårsproblemer er en bekymring i enkelte områder, mener Høyre. De foreslår derfor å skjerpe grep som skal bøte på dette. Blant annet:
* Motvirke opphoping av kommunale boliger.
* Sikre at flyktninger ikke bosettes i områder med høyere innvandrerandel enn 25 prosent.
* Bruke byplanlegging aktivt for å unngå fremvekst av levekårsutfordringer.
I praksis betyr det at ingen flere flyktninger skal bosettes i Oslo sentrum, Grorud, Stovner og flere andre bydeler i Oslo, bekrefter Høyre. Det vil også gjelde flere andre kommuner som
Lørenskog, Ullensaker, Båtsfjord, Lillestrøm, Gamvik og Drammen.
Kommunenes må legge mer vekt på integreringsresultater ved å skjerpe kravene til bosetting, mener Lønseth. Dessuten må bosetningspolitikken i større grad innrettes slik at nyankomne flyktninger kan bo i hele landet.
Solberg mener det ikke vil være vanskelig å stille et slikt krav.
– Det kan settes krav til kommunene under bosetting. Forutsetningen for at du bosettes i Oslo eller Drammen, er at de må lete etter leiligheter andre steder, sier Solberg.
– Bosetningen vedtas av Imdi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), så de kan bare gi en instruks om at sånn blir det, tilføyer hun.
Inn i jobb
En rekke forslag handler om å få flere inn i arbeidslivet. Mye dreier seg om kompetanse, samarbeidsløsninger og legge til rette for å senke terskelen for å få innpass.
Lønseth og Solberg understreker at det varierer en del hvor flinke kommunene er på integrering. Blant annet har det utslag for språkopplæring, introduksjon i arbeidsliv. Høre vil derfor:
* Sørge for at introduksjonsprogrammet er tilpasset den enkelte.
* Den øvre aldersgrensen for introduksjonsprogrammet bør heves fra 55 til 60 år.
* Kommuner oppfordres til å sette mål om at 5 prosent av nyansettelser skal være person med innvandrerbakgrunn, funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en.
* Norskopplæringen bør kunne bli mer spisset og målrettet. Og det bør innføres nasjonale prøver på norskopplæringen for å heve kvaliteten.
* Det bør settes frist på én måned på å behandle søknad for arbeidsinnvandring etter at den er mottatt.
Religiøse ledere med utdanning i Norge
Samtidig mener Høyre det er på tide å være mer konkret når det gjelder et oppgjør med negativ sosial kontroll.
– Selv om vi har grunnleggende respekt for forskjeller, kan det ikke tolereres at enkelte miljøer bruker religion eller bakgrunn som brekkstang for å kontrollere enkeltpersoner – primært barna sine – og i praksis frata dem grunnleggende rettigheter, sier Solberg.
Trossamfunn utenfor Den norske kirke skal få insentiver til å ansette religiøse ledere som har tilleggsutdannelse fra Norge, foreslår Høyre. De vil også at det skal sikres kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold.
Søskenbarnekteskap bør forbys, og det bør bli lettere å frata vigselsrett fra vigslere som bidrar til flerkoneri og tvangsekteskap.
Høyre vil også ha skjerpet straff for æresrelatert vold. I hvilken grad straffene bør skjerpes må utredes, men en lovendring bør ha avskrekkende effekt, mener Lønseth.
(©NTB)
