Foto: Wolfmann, wikimedia commons.
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
Ifølge en ny Fafo-rapport, skaper inkluderingsviljen i Rema 1000 gode muligheter for mangfold og karrierebygging. Rapporten gir likevel ikke svar på hvor mange tiltaksdeltakere som får fast jobb i butikkjeden, det skriver magasinet Velferd.
I rapporten, Inkludering og Mangfold i Rema 1000, har forskningsinstituttet sett nærmere på hva som fremmer og hva som hemmer inkluderingen, og kan vise til positive funn.
– 76 prosent av alle kjøpmenn i Rema svarer at de i gjennomsnitt har tatt inn 1,8 personer på tiltak via NAV, Pøbel-prosjektet og liknende, uttaler en av prosjektets forskere Ragnhild Steen Jensen til Velferd .
Utgåtte tiltak gir problemer
Hun påpeker likevel at nesten halvparten av kjøpmennene oppga at de ikke ansatte noen etter tiltaksløp. Frafall ved tiltakets slutt kan ifølge forskeren skyldes uavklarte hensikter. Det må altså være klaret om deltakeren kun er der for arbeidstrening eller med ønske om fast jobb, og her hviler ansvaret på NAV ifølge forskeren.
– Å gå i et tiltak i lang tid er ikke i seg selv veldig kvalifiserende, så NAV må ta et ansvar for at målet om praksis ikke blir større enn å sikre fast ansettelse, uttaler Jensen.
På dette punktet har bransjen måtte motta kritikk. Velferd trekker frem TV2 som i slutten av fjoråret hadde flere saker om mulig utnytting av billig arbeidskraft i blant annet Rema 1000. Ifølge TV-kanalen var det 3915 personer på NAV-tiltak i NorgesGruppen, Rema, Coop og Bunnpris, noe som representerer en økning på 40 prosent på kun fire år. Her ble det også fokusert på såkalte døde tiltaksløp, og den manglende kartleggingen av hvor mange av tiltaksdeltakere som får jobb i ettertid.
Få bransjer kan matche
Til tross for kritikken rettet mot varehandelen, trekker Fafo-rapporten frem at det er et stort mangfold i kjønn, alder, etnisitet og utdanningsnivå blant ansatte i Rema generelt, noe som sammenfaller med bransjekulturen.
– Mange av kjøpmennene har selv lav utdannelse og har nok derfor lettere for å gi folk en sjanse. I tillegg kan få andre bransjer matche varehandelen når det gjelder muligheten til å skape en karriere internt, sier Jensen.
Ansetter utenfor boksen
Rema-butikken i Torggata, som drives av kjøpmann David Adampour, er en av varehandelens beste eksempler på målrettet og bevisst satsing på mangfold.
Av hans 21 faste ansatte og to praktikanter er hele 15 ulike nasjoner representert. Av de ansatte har flere opplevd å bli ekskludert fra arbeidsmarkedet tidligere av ulike årsaker, som utfordringer knyttet til språk, alder, manglende utdanning og rulleblad. For Amampour er det viktig å gi de som faller utenfor en sjanse.
– Jeg synes ikke at man skal straffes resten av livet bare fordi man har gjort én feil. Ingen er perfekte, så å ansette folk som har opplevd utfordringer er ikke noe hokuspokus, selv om samfunnet dessverre oppfatter det sånn, sier kjøpmannen til Velferd.
Adampour, som driver to Rema butikker, én i Christian Krohgs gate i Oslo og én i Torggata, påpeker at mangfold er en suksessfaktor i hans butikk.
– Jeg vil faktisk anbefale alle arbeidsgivere å ansette minst to-tre personer de ellers ikke ville gitt jobb, sier han.
Den drevne kjøpmannen holder også egne foredrag om arbeidsinkludering og har nær kontakt med NAV. Selv om han ikke personlig kjenner seg igjen i kritikken rettet mot blant annet Rema, forstår han hvorfor det i noen situasjoner kan gå galt.
– Uten riktig veiledning fra NAV eller arbeidsgiver vil tiltaksdeltakeren ende opp på en arbeidsplass alene. Det viktigste er å ha en åpen dialog mellom alle parter, slik at man er enige om forutsetningene og kan avgjøre om dette er riktig arbeidsplass for den det gjelder.
