Foto: Kristian Mendoza
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I kronikken viser Herz til en subtil, indirekte diskriminering som ikke kan bevises for mange unge jobbsøkere med minoritetsbakgrunn.
– Du vet ikke om navnet ditt er grunnen til at du ikke får jobb, men du har en god mistanke basert på antallet jobbsøknader du har sendt, antallet avslag du har fått eller holdningen du ble møtt med da du først kom på et jobbintervju. Forskning gjort på dette feltet underbygger også denne opplevelsen og viser at dette ikke kun er enkelthendelser.
Videre skriver Herz:
– Allerede i første runde av søknadsprosessen er nåløyet trangere for jobbsøkere med en ikke-vestlig bakgrunn, og navn fungerer i seg selv som et hinder mot like muligheter i det norske arbeidslivet. Det understrekes i rapporten at «barrierene minoritetskandidatene møter, ikke kan forklares med henvisning til ellers relevante faktorer som språk, utenlandsk utdannelse eller svakere arbeidserfaring».
Sender feil signaler
En slik form for ekskludering sender feil signaler. For å unngå dette forslår hun mer bruk av anonyme jobbsøknader.
– Systematiske endringer ved søknadsprosessen kan omhandles ved å ha anonyme jobbsøknader, på lik linje med anonym innlevering av eksamen. På denne måten unngår man trynefaktor i første del av søknadsprosessen og øker muligheten for at man kalles inn på intervju og får et møte ansikt til ansikt.
