- Kronprins Haakon på besøk i moské fem år etter terrorangrep - 05.11.2024
- Norsk krematoriekapasitet sprengt - 04.11.2024
- SSB: Familieinnvandringen til Norge er nå større enn før pandemien - 04.11.2024
234 av søkerne i år er fra såkalte «oktoberbarn», som fikk anledning til å søke om asyl på nytt etter Stortingets oktoberbarnvedtak i fjor høst. Så å si alle søknadene er fra afghanske menn. Utlendingsdirektoratet (UDI) har tidligere anslått at om lag halvparten av disse kan oppfylle kriteriene som Stortinget har bestemt for beskyttelse i Norge.
«Oktoberbarna» er asylsøkere som kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere høsten 2015. De fikk midlertidig opphold inntil de ble 18 år, hvorpå de kunne bli returnert til internflukt i hjemlandet.
Blant de 440 ordinære asylsøkerne i år, har 36 oppgitt å være enslige mindreårige.
Holder man afghanerne som har søkt på nytt utenfor, toppes søkerlisten av borgere fra Syria med 60 søknader. Eritreere er på andreplass med 56 søknader i første kvartal.
Det kommer også færre asylsøkere fra Tyrkia. I år har 29 personer søkt asyl, som er under halvparten av de 63 tyrkerne som hadde søkt om asyl til samme tid i fjor.
Et flertall av dem som kom i fjor tilhører den muslimske Gülen-bevegelsen, som er blitt forfulgt etter kuppforsøket i Tyrkia sommeren 2016
UDI har behandlet 604 asylsøknader i år og gitt opphold i 51 prosent av sakene. Fem personer har fått midlertidig beskyttelse fram til de blir 18 år, går det fram av tallene.
De lave søkertallene gir seg utslag i rekordlave belegg på landets asylmottak. Ved utgangen av mars bodde det 4.225 personer på mottak. Til samme tid i fjor var tallet 10.288.
Vel 1.500 beboere venter på svar på asylsøknaden eller resultatet av anke på avslag. Én av tre har fått endelig avslag på sine søknader, og har utreiseplikt.
(©NTB)
