Foto: Stephen Gerard Simmersholm
- Forsvareren til Manshaus reagerer på tidsbruk - 21.11.2024
- Eksperter: Breivik er ikke psykisk syk - 21.11.2024
- Titusener i protest til støtte for urfolket på New Zealand - 20.11.2024
Omkring sju av ti deltakere på som fullførte programmet i 2016, kom i jobb eller utdanning, viser en rapport utarbeidet av Ideas2evidence på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Hjemmeværende innvandrerkvinner peker seg ut som den mest positive gruppen blant kursdeltakerne.
– I enkelte miljøer er det forventet at kvinner skal være hjemme mens barna er små. Vi må sørge for å fange opp de kvinnene som ønsker å komme ut i jobb eller ta utdanning. Gjennom Jobbsjansen lykkes vi med dette, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.
(©NTB)
FAKTA
Om jobbsjansen
Jobbsjansen ble i 2013 innført som en permanent ordning. Målet med ordningen er å øke sysselsettingen blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet, og som ikke er omfattet av andre ordninger. Jobbsjansen bygger på erfaringene fra forsøksordningen Ny sjanse, og Ny sjanse har blitt en del av Jobbsjansen. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansvaret for å følge opp ordningen.
Formålet med ordningen er å øke sysselsettingen blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet, og som ikke er omfattet av andre ordninger. Alle innvandrere i alderen 18-55 år med behov for grunnleggende kvalifisering, som ikke har tilknytning til arbeidslivet og som ikke er omfattet av eksisterende ordninger er i målgruppen for tiltaket. Hjemmeværende innvandrede kvinner som ikke er avhengig av sosialhjelp er prioritert målgruppe for Jobbsjansen.
(kilde: regjeringen.no).
