Foto: Flickr.com: Illustrasjonsfoto.
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
Offisielle målinger viser hvor mange som er i arbeid eller utdanning kun ett år etter at introduksjonsprogrammet er fullført. Etter det vet kommunene generelt lite om hvordan det går med flyktningene som bor der, skriver forskning.no.
Nå viser en ny studie, utført av Agderforskning, som har undersøkt hvordan flyktninger på Sørlandet klarer seg på sikt, at det ikke nødvendigvis alltid går bra.
Dette gjelder også for de som er tilsynelatende godt i gang, ettersom undersøkelsen viser at noen timer med jobbing i uka den første tiden, ikke fungerer som en garanti for fast ansettelse og en mer permanent tilknytning til det norske arbeidsmarkedet.
Av de som jobber mindre enn ti timer i uken, i perioden rett etter fullført introduksjonsprogram, avdekker undersøkelsen at en av tre har falt utenfor arbeidsmarkedet fem år senere. Her kommer det også frem at de som tar grunnskole i Norge, klarer seg bedre på lang sikt. De som tar grunnskole i Norge, tjener først mindre enn de som ikke gjør det, men etter sju år tjener de like mye og er like ofte i arbeid.
Viktig å kunne bruke målinger som redskap
Prosjektleder for studien, Eugene Guribye, uttaler til forskning.no at kommunene må bli flinkere til å forstå hvordan de kan bruke de ulike målingene som tar for seg flyktninger.
– Kommunene legger sine planer basert på disse målingene. Men rangeringen av kommunene blir forskjellig avhengig av hvordan man måler. Vi trenger målinger som i større grad er et faktisk redskap i arbeidet.
Ifølge Guribye viser dette at de kortsiktige målingene ikke er så nyttige.
– De målingene vi har av integrering, bærer altfor stort preg av hastverk. Det er om å gjøre å få flyktningene så fort som mulig ut i jobb. Undersøkelsen viser at i verste fall kan det medføre at man lager løsninger som ikke nødvendigvis står seg over tid, sier prosjektlederen.
Ulike oppfatninger av dagens system
Forsker Kristian Rose Tronstad ved OsloMet mener også at det er viktig å undersøke hvordan det går med integreringen på sikt, men mener at sysselsettingen på sikt ikke nødvendigvis sier så mye om hvor godt tilbud flyktningene får i kommunene de bor i.
– Hvis man skal måle hva kommunen gjør, som norskopplæring og arbeidsrettede tiltak, kan man ikke ha et veldig langt perspektiv. Jo lengre tid det går, desto mer kan det skyldes andre forhold enn det kommunen har bidratt med, sier han til forskning.no.
Flere kommuner svikter
Fafo utførte en evaluering av introduksjonsprogrammet i fjor og konkluderte med at noen av de mest sentrale tiltakene fungerer dårlig, ettersom arbeidspraksis og språkpraksis betyr svært lite for innvandrernes muligheter på arbeidsmarkedet. Det kom også frem at hver femte kommune bryter introduksjonsloven ettersom de ikke gir et heldagstilbud til deltakerne.
Rose Tronstad presiserer at forskningen spriker når det gjelder forslag til langsiktige løsninger, og er usikker om utdanning alltid er svaret.
– Det er mye som tyder på at det er lurt å kvalifisere flyktningene, for eksempel ved å fullføre utdanning. Det norske arbeidsmarkedet er krevende, så det kan lønne seg å bruke tid. På den annen side viser svensk forskning at det lønner seg å raskt få et bein innenfor arbeidsmarkedet. For da blir det lettere å få det andre innenfor også, uttaler han.
Forskningssjef Anne Britt Djuve ved Fafo mener det må gå an å gjøre begge deler på en gang – både gi grunnleggende opplæring og sørge for relativt rask yrkesutdanning .
– Framover i tid tror vi at man i større grad må sørge for at folk skal ha formell kompetanse hvis de skal få et fast fotfeste i det norske arbeidslivet, sa hun til forskning.no i fjor da hun la fram evalueringen.
