Foto: Stephen Gerard Simmersholm
Det er en økning på 7 prosentpoeng siden 2013. Samtidig er det bare 17 prosent som synes integreringen går godt, 4 prosentpoeng færre enn for fem år siden. Det kommer fram i Integreringsbarometeret 2018, gjennomført på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
– Dette viser mest av alt at integrering av innvandrere er utfordrende – og ikke minst tar tid, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.
På spørsmål om Norge bør ta imot flere eller færre innvandrere enn i dag, svarer 41 prosent at vi bør ta imot færre, mens tre av ti synes Norge bør ta mot flere innvandrere.
Deler man opp innvandrere i ulike kategorier, spriker svarene mer. 35 prosent sier ja til å ta imot flere asylsøkere, mens 43 prosent vil ha færre asylsøkere. Når man i stedet spør om: «Norge bør ta imot flere flyktninger som har behov for beskyttelse», sier 62 prosent av befolkningen ja til det.
I rapporten understrekes det imidlertid at denne formuleringen er den mest positive måten man kan stille spørsmålet om synet på omfanget av innvandring på.
Nesten halvparten, 47 prosent, av befolkningen sier i undersøkelsen at de er skeptiske til personer med muslimsk tro. Dette nivået er uendret siden undersøkelsen i 2013. Samtidig svarer 21 prosent av de spurte at de er skeptiske til kristne.
En stor andel, 56 prosent, stiller seg negative til at barna gifter seg med en muslim. 20 prosent er negative til en svigersønn eller svigerdatter som er jøde, mens 12 prosent er negative til at barna gifter seg med en kristen.
Skepsisen til religiøse plagg er også utbredt. Ni av ti spurte sier klart nei til bruk av nikab, et plagg som dekker ansiktet, både på jobb og skoler. 83 prosent er også negative til at folk dekker ansiktet på gaten. 66 prosent sier nei til hijab på politifolk og 53 prosent sier nei til at lærere benytter dette plagget. Én av tre, eller 34 prosent, er også negative til at kvinner bærer hijab på gaten.
Befolkningen legger ansvaret for at integreringen går dårlig, først og fremst på innvandrerne selv og myndighetene, deretter kommer mangelfull innsats fra nordmenn og til slutt at innvandrerne blir utsatt for diskriminering. Sammenlignet med 2013 er det noen færre (80 prosent) som mener at det er innvandrernes mangelfulle innsats som er problemet. For fem år siden var denne andelen 87 prosent.
Tre av fire i befolkningen mener at «innvandrere helt og fullt må tilpasse seg det norske samfunnets kultur og verdier». Samtidig mener like mange at «både innvandrere og nordmenn må tilpasse seg mangfoldet i det norske samfunnet».
Ni av ti er uenige i at innvandrerne selv skal kunne velge om de skal tilpasse seg det norske samfunnets kultur og verdier eller ikke.
Spørreundersøkelsen viser ellers at et lite flertall på 52 prosent mener det vil være vanskelig å bo i et område der flertallet har innvandrerbakgrunn.
I Norge var det ved årsskiftet det 917.000 innvandrere eller personer med innvandrerbakgrunn. Dette tallet er mer enn tredoblet siden 2000. Denne gruppen gjør 17,3 prosent av befolkningen i Norge, mens andelen var snaut 7 prosnet i 2000. Nesten halvparten av befolkningen med innvandrerbakgrunn har bakgrunn fra land Asia og Afrika.
(©NTB)
