Foto: Flickr
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Ni av ti mottakere av barnetrygd og kontantstøtte er utenlandske statsborgere, og de største beløpene går til barn i Polen og Litauen, melder magasinet Velferds nettutgave.
Kamp mot eksport av trygdeytelser har vært en viktig sak for regjeringen siden Erna Solberg kom til makten i 2013. Det mest konkrete forslaget har vært å nedjustere barnetrygd og kontantstøtte etter kostnadsnivået i landene pengene sendes til.
Hensikten er å gjøre det gjøre det mindre lukrativt å motta slike ytelser når man har familie i et lavkostland.
Hensikten er å gjøre det gjøre det mindre lukrativt å motta slike ytelser når man har familie i et lavkostland.
EU setter foten ned
EU har så langt sagt blant nei til en slik justering, fordi det bryter med Norges forpliktelser til likebehandling av EU-borgere i henhold til EØS-avtalen.
Ifølge Aftenposten vil EU holde seg til prinsippet når EUs minstrråd skal behandle saken i løpet av denne uken.
Fremskrittsparitet vil imidlertid ikke gi seg uten kamp, hvis Norge nok en gang får nei fra EU.
– Først må få endelig bekreftet hva EU ender med. Vi må fortsette kampen, sier stortingsrepresentant Erlend Wiborg til Aftenposten.
Viktig justering
Frp-politikeren påpeker at kjøpekraftjustering av trygdeytelser er et av flere tiltak som skal få ned trygdeeksporten.
– Vil ikke legge det i skuffen ennå. Hvis det skulle vise seg at vi ikke får det til, vil det være meget spesielt av EU. Jeg tror de setter seg selv i en situasjon der flere land i Nord-Europa vil reagere ganske kraftig på dette, sier han til Aftenposten.
