Foto: Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon
- Kronprins Haakon på besøk i moské fem år etter terrorangrep - 05.11.2024
- Norsk krematoriekapasitet sprengt - 04.11.2024
- SSB: Familieinnvandringen til Norge er nå større enn før pandemien - 04.11.2024
– Vi skal foreta en grundig gjennomgang av hvorfor det kommer så mange akkurat nå, og hvorfor Norge framstår som attraktivt, sier UDI-direktør Frode Forfang til NTB.
Så langt i år har 245 tyrkere søkt asyl i Norge. Hele 142 av dem kom i juni alene. De utgjorde dermed om lag halvparten av alle asylsøkere i juni.
– Vi ser et markant trendskifte. Derfor er vi litt på alerten når det gjelder denne gruppa, sier Forfang.
De fleste begrunner asylsøknadene med at de er knyttet til det forbudte Gülen-nettverket og forfulgt av tyrkiske myndigheter. Hittil har de fleste som har søkt asyl på dette grunnlaget, fått beskyttelse i Norge, ifølge UDI.
Den politiske situasjonen i Tyrkia er svært spent etter det angivelige kuppforsøket for snart to år siden. Siden da har tyrkiske myndigheter pågrepet rundt 160.000 mennesker, og menneskerettighetene til hundretusener er ifølge FN blitt krenket. Tyrkia har dessuten blitt det landet i verden som har fengslet flest journalister, ifølge Reportere uten grenser (RSF).
Etter valget i slutten av juni har president Recep Tayyip Erdogan også fått styrket sin makt.
Mange av de tyrkiske asylsøkerne har kommet med fly til Norge via Hellas. Dermed er det Hellas som etter Dublin-forordningen har ansvaret, mener UDI.
– Men greske myndigheter har konsekvent nektet å ta imot disse flyktningene. Det betyr at Norge blir sittende med ansvaret i disse sakene, sier Forfang.
Men de siste som har kommet fra Tyrkia, må belage seg på å vente på svar på søknadene sine til UDI har skaffet seg oppdatert informasjon på situasjonen i hjemlandet.
– Vi vet at mange i Gülen-nettverket er blitt fengslet i Tyrkia. Men det avgjørende er hva de risikerer framover i tid. Derfor har vi besluttet å avvente den videre behandlingen av disse sakene, sier Forfang.
UDI skal også se nærmere på hvordan andre europeiske land håndterer tyrkiske asylsøkere.
– Vi kan ikke ha en praksis som skiller seg vesentlig fra andre europeiske land, men må forsikre oss om at vi behandler sakene på en korrekt måte, sier Forfang.
Han får full støtte av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (Frp).
– Det er viktig at norsk asylpraksis ikke innrettes slik at Norge fremstår som vesentlig mer attraktivt enn andre europeiske land. Jeg støtter derfor fullt og helt UDI-direktørens beslutning om at det i lys av ankomsttallene den siste tiden er behov for å stille behandlingen av asylsøknader fra tyrkiske borgere i bero, sier Wara i en pressemelding.
Trass i at det kommer flere fra Tyrkia, peker pilene for asyltilstrømmingen fortsatt nedover, viser halvårsstatistikken som UDI la fram torsdag.
I første halvår mottok UDI 1.511 asylsøknader, mot 2.382 i samme periode i fjor og 1.703 i 2016. Prognosen for asylsøkere i 2018 ble nylig justert ned fra 3.000 til 2.000 asylsøkere.
Parallelt med færre asylsøkere har antallet som søker om familiegjenforening også gått ned og er nå det laveste på fem år.
Derimot har tallet på ikke-europeere som får arbeidstillatelse i Norge økt med 10 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, viser UDIs halvårstall.
(©NTB)
