Foto: Flickr
En ekspertkomité i Europarådet har vurdert Norges oppfølging av Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk, og kommer med flere konkrete anbefalinger til hvilke områder Norge bør arbeide videre med.
I Norge er nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, kvensk/finsk og romani/romanes definerte som minoritetsspråk.
Komiteen mener situasjonen for nordsamisk er tilfredsstillende og konkluderer med at nesten alle tidligere anbefalinger har blitt fulgt opp. Komiteen anbefaler samtidig at det gjøres mer for å stryke bruken av både nordsamisk og de andre samiske språkene på sykehjem og andre omsorgsinstitusjoner, og peker på at det fremdeles er utfordringer med bruk av særegne samiske bokstaver i offentlige registre.
Komiteen er mest bekymret for situasjonen for sørsamisk, lulesamisk, kvensk/finsk og romani/romanes.
Lulesamisk og sørsamisk er fremdeles i en vanskelig situasjon. Hovedutfordringen er utdanningssystemet og offentlige tjenester, heter det i rapporten.
Overlevelsen til sørsamisk er truet på grunn av mangel på undervisning i språket, fastslår komiteen, som anbefaler en styrking av lærerutdanning og tilgangen til undervisning på alle nivåer. Det pekes også på at det finnes svært få medietilbud til personer som snakker sørsamisk.
Kvensk/finsk er fremdeles i en svært utsatt situasjon, ifølge komiteen. Det er fremdeles store behov for å tiltak for å fremme undervisning i de to språkene, som er tett knyttet til hverandre, heter det i rapporten.
Romanes/Romani er nesten usynlig i det offentlig livet i Norge og i mediene. De har lav status og det er behov for spesialtiltak for å beskytte og fremme disse språkene, særlig i utdanningssystemet, oppsummerer komiteen.
Ifølge rapporten er det et presserende behov for å komme i gang med utdanning av lærere og utvikle undervisningsmateriell for disse språkene.
I rapporten pekes det videre på at det ikke tilbys teknisk eller yrkesfaglig undervisning på noen av minoritetsspråkene, bortsett fra én skole som tilbyr dette på nordsamisk.
Komiteen er også bekymret for mangelen på kvalifiserte oversettere i rettssystemet, og peker på at det begrenser bruken av minoritetsspråkene i norske rettssaler.
(©NTB)
