- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
Ifølge Klassekampen svarte utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i slutten av februar på en forespørsel fra utenriks- og forsvarskomiteen, som ba om en uttalelse fra regjeringen i saken.
Hun opplyser at regjeringen ikke underkjenner «de overgrep og lidelser som Ukrainas befolkning led under sovjetstyret», men oppgir samtidig to årsaker til at regjeringen likevel vil avstå fra å definere holodomor som folkemord.
Den første er at slikt bør overlates til historikere eller dommere i relevante domstoler, ikke til politiske myndigheter. Den andre er at folkemord som rettslig begrep ble innført først i 1948, altså rundt 15 år etter hendelsene i Ukraina, noe som vil innebære å gi folkerettslige normer tilbakevirkende kraft.
Frp reagerer
Christian Tybring-Gjedde, Frps utenrikspolitiske talsperson, reagerer på svaret.
– Det er en byråkratisk og ufølsom tilnærming i en tid da Ukraina ber om solidaritet, sier han.
Utenriksministeren sier Stortinget må vurdere det på egen hånd hvorvidt det er problematisk for regjeringen dersom det blir flertall på Stortinget for å definere holodomor som folkemord.
– Vi har en lang tradisjon i Norge for at det er regjeringen som fører utenrikspolitikken. Nå ligger denne saken til behandling i Stortinget, og jeg avventer det, sier Huitfeldt til Klassekampen.
Anerkjent av Agder-kommuner
Tidligere i år anerkjente kommunene Lyngdal og Farsund i Agder holodomor som folkemord. Da ba Ukrainas ambassadør til Norge Stortinget til å følge etter.
– Det er en sterk parallell mellom dagens krig og holodomor i 1932–1933. Vi vil gi ofrene fred, sa ambassadør Lilija Hontsjarevytsj til NTB.
Forslaget til Stortinget er fremmet av Frp-leder Sylvi Listhaug, samt Christian Tybring-Gjedde og Bård Hoksrud. Fristen for utenriks- og forsvarskomiteen å avgi sin innstilling er 21. mars.
En åttedel døde
Det er på det rene at sultkatastrofen krevde minst tre millioner menneskeliv og muligens langt flere. Ukraina, som produserte store mengder mat, ble ilagt store produksjonskvoter av det sovjetiske regimet – og bøndene måtte gi fra seg alt de hadde produsert, skriver Store norske leksikon.
Det var matmangel i store deler av Sovjetunionen på begynnelsen av 1930-tallet, men situasjonen var klart verst i Ukraina. Sulten slo inn allerede i 1932 i det sentrale Ukraina, og da kvotene ble skjerpet ytterligere i 1933, spredte hungersnøden seg til resten av landet. Drøyt en åttedel av innbyggerne i Ukraina døde av sult på to år.
Diskusjon om årsak
Diskusjonen blant historikere går stort sett på årsaksforholdet: Om det var en bevisst politikk fra Josef Stalins side for å slå ned en uavhengighetsbevegelse, eller om det var resultat av en feilslått politikk kombinert med ugunstige naturforhold.
Uansett anerkjenner mer enn 20 land samt EU-parlamentet holodomor som folkemord. Tyskland og EU-parlamentet vedtok dette etter krigens begynnelse.
Holodomor har også ført til en sterk og rotfestet bitterhet i Ukraina, blant annet fordi sultkatastrofen var svært tabubelagt i Sovjetunionen til langt inn på 1980-tallet.
(©NTB)
