Foto: Skjermdump/regjeringen.no
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har innstilt på å ikke vedta et forslag om å betegne sultkatastrofen holodomor som folkemord mot det ukrainske folket. Skuffende, mener Frp og Venstre.
Det opplyser saksordfører Guri Melby (V) til NTB.
Dermed går ikke forslaget til tre Frp-representanter gjennom som foreslått. Forslaget gikk ut på å be regjeringen slå fast at holodomor var et folkemord på det ukrainske folket.
– Trist
Christian Tybring-Gjedde (Frp) synes begrunnelsen for å ikke ville anerkjenne Holodomor som folkemord er lite overbevisende.
– At regjeringspartiene og Høyre nekter å anerkjenne folkemordet er trist og gjør at Norge havner på helt feil side i denne saken, sier Tybring-Gjedde til NTB.
– Det er forståelig at det ukrainske folket nå vil bli skuffet over mangelen på solidaritet fra Norge. De trenger all den støtten de kan få, både av ressurser, men også moralsk, legger han til.
I desember gikk Lyngdal og Farsund inn for å omtale holodomor som folkemord, noe også en rekke land har gjort. Ukrainas ambassadør til Norge, Lilija Hontsjarevytsj, har bedt Stortinget følge etter.
Regjeringen uttrykte imidlertid sin skepsis. Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) uttalte til komiteen at man ikke underkjenner overgrepene, men at slike anerkjennelser bør overlates til historikere eller dommere. I tillegg peker de på at folkemord ble innført som folkerettslig begrep først i 1948. Også Høyre sluttet seg til regjeringens linje i komiteen, og dermed var det flertall mot forslaget.
Foreslo kompromiss
Underveis i behandlingen i komiteen foreslo Rødt, SV og Venstre sammen et kompromissforslag: at Stortinget skulle be regjeringen nedsette et ekstern utvalg for å avklare om det var juridisk grunnlag for å slå fast at det var et folkemord. Også dette ble altså avvist, ifølge Melby.
– Jeg håpet dette var noe Ap, Sp og Høyre kunne vedta. Det ville de ikke, og jeg er både skuffet og litt overrasket over det, sier Venstre-lederen.
Saken skal behandles i Stortingets plenum 30. mars og vil altså med all sannsynlighet bli nedstemt.
En åttedel døde
Det er på det rene at sultkatastrofen krevde minst tre millioner menneskeliv og muligens langt flere. Ukraina, som produserte store mengder mat, ble ilagt store produksjonskvoter av det sovjetiske regimet – og bøndene måtte gi fra seg alt de hadde produsert, skriver Store norske leksikon.
Det var matmangel i store deler av Sovjetunionen på begynnelsen av 1930-tallet, men situasjonen var klart verst i Ukraina. Sulten slo inn allerede i 1932 i det sentrale Ukraina, og da kvotene ble skjerpet ytterligere i 1933, spredte hungersnøden seg til resten av landet. Drøyt en åttedel av innbyggerne i Ukraina døde av sult på to år.
Diskusjon om årsak
Diskusjonen blant historikere går stort sett på årsaksforholdet: Om det var en bevisst politikk fra Josef Stalins side for å slå ned en uavhengighetsbevegelse, eller om det var resultat av en
feilslått politikk kombinert med ugunstige naturforhold.
Uansett betegner mer enn 20 land samt EU-parlamentet holodomor som folkemord. Tyskland og EU-parlamentet vedtok dette etter krigens begynnelse.
Holodomor har også ført til en sterk og rotfestet bitterhet i Ukraina, blant annet fordi sultkatastrofen var svært tabubelagt i Sovjetunionen til langt inn på 1980-tallet.
(©NTB)
