Oslo tingrett mener det skjellig grunn til å mistenke den eldste av de to søstrene for å ha gjort seg skyldig i lovens bestemmelse om deltakelse i en terrororganisasjon. Natt til onsdag kom de to kvinnene og barna deres tilbake til Norge etter over ni år i Syria, de siste årene i den beryktede interneringsleiren al-Roj helt nord i landet.
I fengslingskjennelsen torsdag ettermiddag går det klart fram at domstolen mener politiets tekniske bevis mot kvinnen underbygger antakelsen om at hun var klar over hva ektemannen drev med i Syria, før hun giftet seg med ham og selv reiste til Syria i 2013.
– I pågripelsesbeslutningen (siktelsen) i vår sak, er det vist til at siktede, ved blant annet å være ektefelle med en ISIL-fremmedkriger og utføre husarbeid, bidro til etableringen og opprettholdelse av ISIL, skriver Oslo tingrett i kjennelsen.
ISIL er et annet navn som er brukt om ekstremistgruppa IS.
Også for den yngste av søstrene, som var under 18 år da hun reiste fra Norge, mener retten det er skjellig grunn til å mistenke henne for å ha brutt straffelovens bestemmelser.
Kan ødelegge bevis
De to kvinnene ble pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) straks de ankom Norge natt til onsdag. Torsdag hadde de på forhånd samtykket til kravet om varetekt. Ifølge den enes forsvarer, advokat Geir Lippestad, skyldtes ikke dette at klienten innrømmet straffskyld etter siktelsen om deltakelse i en terrororganisasjon, men heller en forståelse av at politiet må gjennomføre en etterforskning.
– Søstrene ser fram til å forklare seg og fortelle sin historie, sier advokat Hilde Firman Fjellså som forsvarer den yngste av de to kvinnene.
I fengslingskjennelsen mot den eldste går det fram at PST mener det er nærliggende fare for at det vil utgjøre en fare for at bevis går tapt dersom kvinnen ikke holdes i varetekt.
– Blant annet med utgangspunkt i den svært alvorlige siktelsen og at siktede etter det opplyste nekter straffskyld, mener retten det foreligger en nærliggende fare for at hun vil forspille bevis, skriver tingrettsdommer Halvor Haneborg Finne i fengslingskjennelsen.
Ifølge VG kommer det fram av én av fengslingskjennelsene at de to søstrene ikke får lov til å ha kontakt med hverandre mens de sitter i varetekt.
Må være kvalifisert og aktivt
Begrunnelsen for at norske myndigheter ville hente søstrene ble av utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) oppgitt å være hensynet til kvinnenes tre barn og deres helsetilstand. Hun oppga også at det er mye radikalisering av barn i leiren og at de ble rekruttert til terrororganisasjoner.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal så snart som mulig starte avhør i saken. Politiadvokat Kathrine Tonstad sier det blir viktig i etterforskningen å ta for seg søstrenes ideologi gjennom hele denne tidsperioden – fra før de reiste til de ble hentet hjem igjen.
– Risikerer man at Norge har hentet hjem to aktive IS-sympatisører?
– Ja, det gjør man. Kvinnene har selv ønsket å komme tilbake til Norge, og de får selv uttale seg om hva som har vært deres motivasjon for det, sier Tonstad til NTB.
– Det å uttrykke sympati med noe er ikke straffbart i seg selv. En passiv tilstedeværelse i et område er heller ikke straffbart. Det må være noe kvalifisert og aktivt, sier hun.
Frivillig eller tvang
Tingretten støtter dermed PST i deres anførsel om at begge søstrene kan mistenkes for å aktivt støttet opp om ekstremistgruppa IS. Under en pressekonferanse tidligere torsdag sa politiadvokat Terje Nedrebø Michelsen at PST hadde etterforsket bærumssøstrene helt tilbake til 2017.
Med henvisning til Høyesteretts dom fra desember i fjor, der det ble slått fast at en annen norsk kvinne som returnerte fra Syria i 2020 hadde vært offer for menneskehandel under deler av tiden i Syria, sa politiet at dette er noe som bli tema også i etterforskningen av denne saken.
– Et sentralt tema blir frivillighet, om de to dro og oppholdt seg frivillig i Syria, sier Michelsen.
To er igjen
De to søstrene fra Bærum var svært unge da de for ti år siden forlot Norge og reiste til det borgerkrigsherjede Syria. Der ble de fort gift med fremmedkrigere i den Islamske Staten (IS) og fikk barn med dem. Etter at IS-opprørerne i 2019 tapte de siste landområdene den hadde erobret, kollapset hele organisasjonen og flere tusen kvinner og barn ble internert i flere leirer nordøst i Syria. Også flere norske kvinner ble sittende i leirene.
Etter at de to kvinnene og deres barn nå er tilbake i Norge, er det fremdeles to norske kvinner internert i Syria, opplyser PST. I 2021 ba Aisha Shezadi Kausar om hjelp til å få returnere til Norge med sønnen sin, men siden ombestemte hun seg.
Til tross for uttrykt bekymring fra FN og myndigheter i flere land over forholdene i leirene, har mange land vært motvillige til å hente hjem statsborgere som sitter internert under svært kummerlige forhold.
(©NTB)
