Foto: norturk.com
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Flere migrantgrupper fra autoritære regimer opplever at hjemlandets lange armer når dem også her, og de kjenner seg ikke trygge.
På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har konsulentfirmaet Proba samfunnsanalyse kartlagt omfanget av det de kaller transnasjonal undertrykking.
Undertrykkingen handler om økonomisk, ideologisk eller religiøst press og kontroll mot diasporagrupper, utført av landets myndigheter eller personer som opptrer på deres vegne, skriver Vårt Land.
Noen migrantgrupper som eritreere, etiopiere, tjetsjenere, tyrkere og uighurer er særlig utsatte. De kan blant annet oppleve vold, trusler, trakassering, diskreditering, infiltrasjon og overvåkning.
Et problem mot norsk suverenitet
I Proba-rapporten advares det om at transnasjonal undertrykking har potensiale til å utgjøre et betydelig samfunnsproblem i form av trusler mot norsk suverenitet, nasjonal sikkerhet, i tillegg til de overgrep det representerer for enkeltpersoner og diasporagrupper
– Det mest graverende er trolig ulike former for voldsbruk og trusler mot familie i opprinnelseslandet, heter det i rapporten.
Justisministeren tar truslene på alvor
I desember i fjor stilte Rødt-leder Bjørnar Moxnes skriftlig spørsmål om hva norske myndigheter gjør for å avdekke spionasje mot borgere i Norge i regi av den
iranske ambassade.
I et svar pekte justisminister Emilie Mehl på PSTs og politiets ansvar og forsikret at hun ser
svært alvorlig på trusler fra representanter for fremmede stater. Hun skrev også at det er en
hovedprioritering for regjeringen at alle som bor i Norge skal kunne kjenne seg trygge.
