Sannheten om fornorskningspolitikken blir lagt på bordet

I fem år har Dagfinn Høybråten ledet arbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen, som har gransket fornorskningspolitikk og urett begått overfor samer, kvener og skogfinner. Torsdag legger han fram rapporten for Stortinget.
Foto: NordForsk/Terje Heiestad
Hvor mye urett har norske samer, kvener og skogfinner måttet lide opp gjennom historien, og hva skal til for å plastre sårene? Omsider kommer et svar.

Torsdag legger nemlig den mye omtalte Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport. Det skjer på Stortinget klokka 12.

Det er tidligere KrF-leder Dagfinn Høybråten som har ledet kommisjonen. Oppdraget har vært å granske den uretten som ble begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom fornorskningspolitikken, som startet allerede på 1850-tallet. Fra da og fram til 1960-tallet førte norske myndigheter en målrettet fornorskningspolitikk mot samer og andre minoriteter.

Tredelt oppdrag

Kommisjonen ble nedsatt i juni 2018. Dermed har det tatt nesten fem år å sluttføre rapporten. Høybråten og de elleve andre i kommisjonen har gått bredt ut for å samle inn historier, men har så langt holdt kortene tett til brystet om hva konklusjonene er.

Oppdraget har vært delt i tre:

* gjennomføre en historiske kartlegging av fornorskningspolitikken

* granske virkningene av fornorskningen og om det fortsatt finnes noen ettervirkninger

* foreslå tiltak som kan bidra til videre forsoning

I tillegg har kommisjonen undersøkt hvordan fornorskningspolitikken har påvirket majoritetsbefolkningens syn på disse urbefolkningsgruppene.

Negative holdninger

Så sent som i august i fjor viste en rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) at 11 prosent av innbyggerne i Nord-Norge har negative holdninger til samer, og at hatprat mot samer var utbredt.

Rapporten viser en urovekkende forekomst av fordommer, diskriminering og hatefulle ytringer, slo Høybråten fast den gang

– Kommisjonen har møtt tusenvis av mennesker og samlet inn mer enn 600 personlige historier om den hardhendte fornorskningen og urett som samer, kvener og skogfinner har opplevd. Vi gjenkjenner sporene av denne assimileringspolitikken i det bildet undersøkelsen fra NIM tegner, uttalte han i en kommentar til NTB.

Fosen-saken

Det siste året har samiske reindriftseieres kamp mot vindmøllene på Fosen satt ny fart i samenes kamp for aksept som urbefolkning. For fornorsking er noe som fortsatt pågår, sier en av reineierne på Fosen, Sara Emilie Jåma, til NRK.

– Fornorsking av samer tenker kanskje mange foregikk før og hører historien til, men jeg vil påstå at den fortsatt foregår, sier hun.

Også Sverige har satt ned en egen kommisjon for å granske krenkelsene mot landets samiske befolkning. Rapporten er ventet ved utgangen av 2025.

(©NTB)