- Stephen Adom er ny leder av FRI - 03.12.2024
- – Nå er jeg snill med meg selv - 02.12.2024
- Forskningsrådets formidlingspris til rasismeforsker - 02.12.2024
Hovedbølgen av eksilrussere kom i kjølvannet av krigsutbruddet og Russlands invasjon i februar 2022, og spesielt etter mobilisering i fjor høst.
En stor andel var unge menn som fryktet å bli sendt til fronten i Ukraina. Andre hadde fått nok av regimet til president Vladimir Putin. Eller de ville unngå konsekvensene av de økonomiske sanksjonene, ifølge NTB/Radio Haugaland.
Noen av eksilrusserne har også etablert sine egne møteplasser, som vinbaren som ligger i en kjeller en liten spasertur fra Frihetsplassen. Her prydes veggen av et stort ukrainsk flagg slik at ingen skal være i tvil om at dette er et sted for folk som er imot krigen.
Nastasja støttet opposisjonen i Russland og dro fordi hun følte det var umulig å bli i landet.
– Dagen etter invasjonen var det en ekkel stemning i Moskva. Jeg ønsket ikke å bli et passivt vitne til det som skjedde, og jeg ville heller ikke ende opp i fengsel. Det var et umulig valg, sier hun til NTB.
Historisk mistro
Samtidig er ikke eksilrussernes tilstedeværelse fri for kontroverser. Mange georgiere kjenner en stor skepsis til at de må forholde seg til det de oppfatter som representanter for et land de nærer dyp mistro til.
Georgiernes skepsis skyldes blant annet at landet historisk sett har hatt et trøblete forhold til Russland, et land som de var i krig med i 2008.
Nino Tlashadze, nestleder ved Human Rights Center i Tbilisi, sier til NTB at mange georgiere ser dette som en utfordring.
– Alle har rett til å være i et fritt land, men de bør være klar over at de er i et land der Russland er okkupant, sier Tlashadze og viser til at russiske styrker rykket inn i Georgia i 2008 for å sikre kontroll over utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Abkhasia.
Skapt ulikheter
Kontrasten mellom en regjering som ønsker russerne velkommen og de mange georgierne som misliker utviklingen, er slående.
– Det er positivt for enkelte bedrifter, de tjener på det, men for samfunnet som helhet har det ført til en forverring. Det skaper først og fremst større ulikhet, sier Lika Zakasjvili, redaktør i den georgiske nettavisen Publika.