Foto: stl.no
Det ble klart da evalueringsrapporten ble offentliggjort torsdag formiddag. Den inneholder ti hovedpunkter, blant annet knyttet til informasjonen Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde om et mulig forestående terrorangrep og at Arfan Bhatti og Zaniar Matapour kunne være involvert i planene.
– Selv om PST satt på relevant egenprodusert etterretning om Matapour, delte PST ikke denne etterretningen med radikaliseringskontaktene i politiet som hadde ansvar for å følge ham opp. Blant annet delte PST ikke etterretning om relasjonen mellom Matapour og Bhatti, eller PSTs vurderinger av Matapours evne og vilje til å begå politisk vold, heter det i rapporten.
Zaniar Matapour er siktet for drap med terrorhensikt natt til 25. juni i fjor, da han skjøt mot utestedene Per på hjørnet og London pub. Ytterligere tre personer er siktet i saken – blant dem nettopp Arfan Bhatti.
PST får kritikk
Evalueringen er bestilt av politidirektøren og sjefen for PST. PST utpeker seg å være en sentral aktør i punktene hvor det sviktet i forkant av masseskytingen i Oslo natt til 25. juni i fjor.
Ikke nok med at PST hadde informasjon om Matapour i ukene før angrepet, de fikk fem dager før angrepet et varsel fra Etterretningstjenesten om et mulige forestående terrorangrepet og at Bhatti trolig var sentral.
– Det er mulig at angrepet kunne ha vært avverget som følge av et varsel PST mottok fra E-tjenesten fem dager før angrepet inntraff. Dette varselet ble formidlet gjennom et hastemøte som E-tjenesten kalte inn til mandag 20. juni 2022, skriver utvalget.
I tillegg til evalueringen, gjør EOS-utvalget undersøkelser rundt rollene til de hemmelige tjenestene, EOS og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Saken er fortsatt under etterforskning og Zaniar Matapour har ikke latt seg avhøre og på den måten kaste lys over motivet for handlingene natt til 25. juni.
Kunne identifisert Matapour
Granskerne har sett på hvordan PST og politiets håndtering og informasjonsutveksling var i forkant av skytingen som etterlot seg to døde og over 20 skadde.
Det er en utbredt oppfatning at angrepet trolig var rettet mot det skeive miljøet, blant annet fordi skytingen skjedde mot London Pub, som er populær blant skeive.
– E-tjenesten hadde undersøkt hvem som kunne være en mulig utøver av et slikt angrep i Norge som Bhatti var involvert i, ville de med høy grad av sannsynlighet identifisert Matapour som én av få kandidater over et visst trusselnivå og med en kjent relasjon til Bhatti. Dermed kunne PST iverksatt spaning mot Matapour i dagene fram mot angrepet, skriver utvalget.
Evalueringsutvalget poengterer dessuten at tross rikelig og god informasjonsinnhenting fra PST, samt fra Etterretningstjenesten, var det aldri noen i PST som sjekket Bhattis kontoer i sosiale medier som følge av varselet fra E-tjenesten.
Posten med et brennende regnbueflagg og en tekst som kunne oppfattes som oppfordring til drap på homofile ble aldri oppdaget av dem.
* Utvalget mener Oslopolitiets operative håndtering av angrepet i det store og hele godt var godt gjennomført, og at den samsvarte med gjeldende retningslinjer og prosedyrer.
* Utvalget mener manglende beredskap/tilgjengelighet for viktige funksjoner i politiet i Oslo fortsatt begrenser politiets mulighet og evne til å håndtere alvorlige kriser og hendelser.
* Utvalget mener politidirektøren ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å overprøve politiets operative vurderinger av om solidaritetsmarkeringen kunne gjennomføres to dager etter angrepet, mandag 27. juni.
* Beslutningen om å anbefale avlysning av denne markeringen var i strid med forsamlingsfriheten etter Grunnloven og EMK, ifølge utvalget.
