Foto: Pixaby
- Dronning Margrethe avviser at foreldrene hadde nazisympatier - 05.11.2024
- Fordømmer angrep på hindutempel i Canada - 05.11.2024
- FN: Menneskesmuglere senket båt med vilje – minst 25 døde - 05.11.2024
Krig, forfølgelse, tørke og flom drev rekordhøye 108,4 millioner mennesker på flukt i 2022. FN maner til bred internasjonal innsats for å stanse utviklingen.
Fra 2021 har antallet økt med over 19 millioner mennesker. Årsaken er fullskalakrigen i Ukraina og gamle og nye konflikter andre steder i verden, menneskerettighetsbrudd, forfølgelse, vold, og klimadrevne værhendelser.
UNHCR advarer i sin årsrapport, Global Trends in Forced Displacement 2022, om at økningen fortsetter i år – ikke minst som følge av oppblussingen av konflikten i Sudan, som i vår har presset det totale antallet mennesker på flukt til nærmere 110 millioner.
Det haster å gjøre noe både med årsaken til og virkningen av at så mange mennesker er drevet på flukt, mener FN-organisasjonen.
Konflikt framfor løsning
– Disse tallene viser oss at noen mennesker altfor fort velger konflikt, samtidig som de er altfor trege til å finne løsninger. Konsekvensen er ødeleggelser, fortrenginger og angst for hvert eneste menneske som blir fordrevet fra hjemmet sitt, sier FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi.
Av det totale antallet var 35,3 millioner av dem flyktninger, altså mennesker som krysser en internasjonal grense for å finne trygghet. Det største antallet, 62, 5 millioner, er fordrevet i eget land.
Krigen i Ukraina har utløst det største antallet mennesker på flukt i 2022. Antall flyktninger fra Ukraina steg fra 27.300 ved utgangen av 2021 til 5,7 millioner ved slutten av fjoråret. Det representerer den raskeste flyktningstrømmen noe sted i verden siden andre verdenskrig.
Antall flyktninger fra Afghanistan økte også kraftig ved utgangen av 2022 som følge av oppjusterte anslag for afghanske flyktninger i Iran.
UNHCR har også oppjustert tallene for fordrevne i Colombia, Peru og Venezuela.
De fattigste tar flest flyktninger
Rapporten slår fast at det stadig er verdens lav- og mellominntektsland – og ikke verdens rike stater – som tar imot flest flyktninger.
De 46 minst utviklede landene står for mindre enn 1,3 prosent av det globale bruttonasjonalproduktet, men huser over 20 prosent av alle flyktninger.
– Folk rundt om i verden fortsetter å vise ekstraordinær gjestfrihet for flyktninger. De utvider beskyttelsen og hjelpen til de som trenger det, sier Grandi.
Han legger til at det trengs mye mer internasjonal støtte og mer rettferdig ansvarsdeling.
– Og fremfor alt må verdens ledere gjøre mye mer for å få slutt på konfliktene slik at mennesker på flukt får muligheten til å reise hjem frivillig, trygt og med verdighet, legger Grandi til.
Klimakrise
På toppen av krig og konflikt kommer klimaendringene. De siste ni årene har vært de varmeste som er registrert. Klimadrevne kriser tvinger folk til å flykte og gjør livet mer usikkert for mennesker som allerede er rykket opp fra hjemmene sine, ifølge UNHCR.
Som følge av katastrofale flommer i Pakistan, Kongo og deler av Sahel, samt nådeløs tørke i Afghanistan, Madagaskar og Afrikas Horn, ble millioner fordrevet i 2022.
– Klimakrisen driver mennesker på flukt og gjør livet vanskeligere for de som allerede er tvunget til å flykte. Hele befolkninger lider allerede av klimaendringene, men sårbare mennesker som bor i noen av de mest skjøre og konfliktrammede landene, er ofte uforholdsmessig berørt, skriver UNHCR.
Frivillige returer
Mens det totale antallet fordrevne fortsatte å vokse i fjor, rapporterer Global Trends også at strømmen går den andre veien. I 2022 returnerte over 339.000 flyktninger til 38 land, og selv om antallet var lavere enn året før, var det betydelige frivillige returer til Sør-Sudan, Syria, Kamerun og Elfenbenskysten.
5,7 millioner internt fordrevne mennesker kunne vende tilbake til hjemmene sine i 2022, spesielt gjaldt det i Etiopia, Myanmar, Syria, Mosambik og Kongo.
Ved utgangen av 2022 var anslagsvis 4,4 millioner mennesker over hele verden statsløse eller av ubestemt nasjonalitet, 2 prosent flere enn ved utgangen av 2021. Statsløse er personer som ikke har statsborgerskap i noe land.
(©NTB)
