Foto: stl.no
Økningen i andre halvår 2022 antas å ha sammenheng med masseskytingen i Oslo 25. juni 2022.
Det kommer fram i politiets årsrapport om hatkriminalitet for 2022.
Årsrapporten omhandler anmeldte saker, og politiet tror det er mørketall. Det ble totalt registrert 923 anmeldelser i saker om hatkriminalitet i 2022, opp 13 prosent fra året før.
Sammenlignet med gjennomsnittet de fire siste årene, er det i år en økning på 32 prosent, skriver NRK.
Økning i hatefulle ytringer
Hatefulle ytringer utgjør 42 prosent av alle registrerte anmeldelser i 2022, ifølge politiet.
Ulike typer vold, inkludert trusler, utgjør rundt 30 prosent av anmeldelsene. Hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse er det vanligste hatmotivet og utgjør 55 prosent av alle registrerte hatmotiv, deretter kommer seksuell orientering som utgjør 21 prosent.
I første halvår 2023 har antall straffesaker som gjelder seksuell orientering og kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk økt enda mer fra første halvår i fjor.
Det er uvisst om det betyr at det er begått flere straffbare handlinger, eller om flere har anmeldt slike saker, ifølge politiet.
– Økningen av hatefulle ytringer med hatmotiv seksuell orientering, og kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet ser vi alvorlig på, og det er ekstra aktuelt siden vi nå er inne i årets pridefeiringer. Politiet skal gjøre vårt ytterste for å lage en trygg og sikker ramme rundt årets feiringer og arrangementer under Pride, sier politimester Ida Melbo Øystese.
Samtidig som antall saker har økt, har saksbehandlingstiden gått ned. Flere saker er dessuten blitt oppklart, ifølge Øystese.
Økt støtte = økt hets
Leder i Foreningen Fri, Inge Alexander Gjestvang, sier til Klassekampen at han tror økt støtte til pridebevegelsen har ført med seg økt hets.
– Med økt støtte kommer dessverre også økt motstand. Dette er synlig i både kommentarfelter og i form av hets, trusler, vold og hærverk mot regnbueflagg som henger i både offentlige og private flaggstenger, sier han.
Han får støtte fra seniorrådgiver Beate Sletvold Øistad i Likestillings- og diskrimineringsombudet.
– Den økte motstanden kan være et tegn på at kampen om inkludering av seksualitetsmangfold er kommet såpass langt at de som er imot, blir mer og mer desperate, sier hun.
