Foto: Wikicommons/Thomas M. Hansen
- Forsvareren til Manshaus reagerer på tidsbruk - 21.11.2024
- Eksperter: Breivik er ikke psykisk syk - 21.11.2024
- Titusener i protest til støtte for urfolket på New Zealand - 20.11.2024
– I utgangspunktet tenker vi at det er kjempefint at de flytter hit. Vi har samtidig et hardere trykk av innbyggervekst, som i tillegg har et stort behov for hjelp fra kommunen, enn det vi kan håndtere, sier mangfoldsrådgiver Flemming Johnsen i Sarpsborg kommune til NRK.
I fjor mottok Sarpsborg flest sekundær tilflyttede flyktninger per innbygger av alle landets kommuner. Det vil si flyktninger som har blitt bosatt i en annen kommune, men som senere velger å flytte.
Det har ført til flere problemstillinger i en kommune som fra før har en krevende økonomi.
Når en flyktning blir bosatt i en kommune i Norge, får kommunen et økonomisk tilskudd øremerket integrering. Tilskuddet følger personen i fem år. Etter dette velger mange å flytte til mer sentrale kommuner på Østlandet. Kommunen de flytter til får da ikke integreringstilskudd.
– Vi har eksempler på familier som har flyttet fra fast jobb i Nord-Norge til arbeidsledighet i Sarpsborg, sier Johnsen.
Sarpsborg kommune ønsker samtidig flyktningene velkommen og vil at de skal bli godt integrert. Men ressursene er knappe.
– Det er ikke nok gode boliger, det er ikke nok lærere, det er ikke nok tolker. Du mangler rett og slett alt du skal ha for å lykkes, sier ordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap) til kanalen.
(©NTB)
