I løpet av perioden 2002-2020 var det flere som ga uttrykk for at det burde bli vanskeligere heller enn lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, viser tall fra undersøkelsen om holdninger til innvandrere og innvandring. Fra og med 2021 har det snudd. De tre siste årene har flere svart at det bør bli lettere, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i en pressemelding.
De fleste mener at adgangen bør være som i dag
SSB skriver at ønsket om å få en mer liberal flyktningpolitikk kan sees i sammenheng med flere forhold. De peker på at krigen i Ukraina og strømmen av flyktninger herfra kan ha spilt en rolle. Nordmenn har tendert til å stille seg mer positive til å ta imot flyktninger etter krigsutbruddet, noe andre studier (imdi.no) også mener å se, heter det.
Liberale holdninger har vært tendensen, og blitt mer positive over tid. Andelen som mener det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge økte gjennom perioden, fra kun 5 prosent i 2002 til 22 prosent i 2023.
Økningen har skjedd i løpet av de siste ti årene. Samtidig har andelen som mener at adgangen til opphold burde vært vanskeligere gått ned fra over halvparten, 53 prosent, til 9 prosent i årets undersøkelse, poengterer SSB.
Andelen som svarer at det bør være som i dag har siden 2011 vært den største gruppen. I 2023 svarte 58 prosent dette.
Flere støtter et flerkulturelt samfunn
Samtidig ser færre på innvandrere som en kilde til utrygghet. I undersøkelsen kommer det også frem at flere støtter et flerkulturelt samfunn.
Holdningene til innvandrere og innvandring har generelt sett tendert mot å bli mer positive over tid, som vises i spørsmål om kulturelt mangfold. Flere har siden 2002 vært enige om at innvandrere flest bidrar til å berike det kulturelle livet i Norge, ifølge SSB.
Før 2020 mente nordmenn flest at innvandrere bør assimileres. I undersøkelsen kommer det frem at nordmenn de siste tre årene mener at det ikke bør være et mål. I 2023 er halvparten uenig i at innvandrere bør bli mest mulig lik nordmenn, mens 31 prosent mener de bør bli det.
Over tid er det blitt færre som er skeptiske til påstanden om at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger eller at de er en kilde til utrygghet i samfunnet