Foto: Skjermdump/YouTube
- NAV-tall: 1,9 prosent er helt arbeidsledige i Norge - 01.11.2024
- Nominasjonskomité fastholder vrakingen av Bjørnar Moxnes - 01.11.2024
- USA kan få to norsk-amerikanske senatorer - 31.10.2024
Westergaard døde i 2021, og forslaget om å oppkalle en gate etter ham kommer fra byrådsmedlem Jakob Søgaard Clausen i Dansk Folkeparti.
Karikaturtegningene av profeten Muhammed var en manifestasjon av ytrings- og pressefrihet, og Westergaard fortjener derfor å bli hyllet, mener han.
Onsdag skal byrådet i Aarhus behandle forslaget, og både Socialdemokratiet, Venstre og SF har overfor DR opplyst at de støtter det.
Westergaards kontroversielle tegning av profeten Muhammed med en bombe i turbanen sto på trykk i den danske avisa Jyllands-Posten høsten 2005 og utløste voldsomme protester i muslimske land.
Flere norske aviser trykket også tegningene, og saken utviklet seg til å bli en av de største utenrikspolitiske krisene i både dansk og norsk historie. Blant annet ble begge lands ambassader i Damaskus i Syria stormet og brent ned av rasende folkemengder.
I etterkant av striden ble Westergaard utsatt for drapstrusler og måtte ha politibeskyttelse. I 2008 ble tre personer pågrepet for å ha planlagt å drepe ham, og i 2010 ble han utsatt for
drapsforsøk i sitt hjem i Viby.
(©NTB)
