Foto: nhc
- Norsk krematoriekapasitet sprengt - 04.11.2024
- SSB: Familieinnvandringen til Norge er nå større enn før pandemien - 04.11.2024
- Raymond Johansen kritisk til flyktningkutt - 01.11.2024
Regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre forhandler nå med hverandre og KrF med mål om å få på plass en flertallsregjering.
Den norske Helsingforskomité mener det er behov for flere virkemidler for å beskytte menneskerettighetsforkjempere og varslere. Komiteen ser for seg en ny ordning med personrettede sanksjoner.
– Sanksjonene vil være rettet mot enkeltpersoner som begår eller beordrer grove brudd på menneskerettighetene, slik som tortur, forsvinninger, utenomrettslige henrettelser, voldtekter, slaveri og menneskehandel, heter det i et innspillsnotat fra Helsingforskomiteen.
Innreisenekt til Norge eller frys av eiendeler som bankkonto eller eiendommer, kan være eksempler på sanksjoner.
Straffetiltakene vil rette seg mot personer som misbruker sin offisielle stilling eller som er formell og/eller reell leder av private organisasjoner.
– Sanksjonene vil bare ramme personer som ikke er blitt gjort ansvarlige for sine overgrep. Det er snakk om en global ordning, som ikke er rettet mot noen stat eller sivilbefolkning, heter det.
Helsingforskomiteen viser til at EU 10. desember i fjor vedtok et forslag om å etablere en EU-ordning for menneskerettighetssanksjoner og foreslår en norsk ordning i samarbeid med andre land.
Partiene som sitter på Gran, har tidenes mulighet til å stå opp for menneskerettighetene, mener Helsingforskomiteens generalsekretær Bjørn Engesland.
– I stedet for å bli motløse av den internasjonale utviklingen bør Norge gripe mulighetene dette gir oss, sier han til NTB.
– Det trengs flere verktøy i kampen for å beskytte menneskerettighetene. Hvis den nye regjeringen for eksempel lykkes med å innføre en ordning med sanksjoner mot enkeltindivider, vil det være et historisk grep for å styrke menneskerettighetene internasjonalt, sier Engesland.
I tillegg til kravet om menneskerettssanksjoner håper han forhandlerne kan bli enige om økt støtte til menneskerettsforkjempere, og at EØS-midlene til europeisk sivilsamfunn i sterkere grad kan brukes til å fremme menneskerettigheter og ytringsfrihet i EU.
(©NTB)
