Foto: Medietilsynet
Forskere, journalister, mastergradsstudenter eller andre med gode forskingsprosjekt kan søke om midler når Medietilsynet skal fordele ca. 4,2 millioner kroner til medieforskning, ifølge en pressemelding fra Medietilsynet.
Forskning på mediemangfold og kritisk medieforståelse er prioritert.
Midlene går til forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til media og mediebruk, og prosjektene skal ha både en teoretisk og praktisk nytteverdi.
– Forskning innenfor mediemangfold, kritisk medieforståelse og dataspill blir prioritert, seier avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten i Medietilsynet.
Medietilsynet påpeker at mediemangfold og kritisk medieforståelse er viktig for et velfungerende demokrati, og at det derfor er viktig med forskning på disse områdene.
For lite mediemangfold
Flere undersøkelser viser medielandskapet fortsatt er manns- og etnisk majoritetsdominert. Funn fra Retrievers undersøkelser for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) i 2009, 2011 og 2014 kommer personer med innvandrerbakgrunn til orde i to prosent av artiklene i datamaterialet i 2017.
I 2019 ba NRK-journalisten David Vojislav Krekling om en oversikt over alle medlemmer i Norsk Redaktørforening. Han gjorde en uoffisiell opptelling, skriver han i et innlegg i Medier24, og konkluderte med at godt under 1 prosent av redaktørene i bransjen har flerkulturell bakgrunn.
I vår lanserte forskerne Cristina Archetti (UiO) og Banafsheh Ranji (NTNU) også en verktøyskasse for mer inkluderende nyhetsdekning.
– For å unngå omtale som splitter bør man se på innvandrere, flyktninger, migranter og alle som sees som “den andre” som mennesker. Som medborgere som bidrar til samfunnet. Nyansering, ikke generalisering, bør være utgangspunktet når man dekker saker, uttalte Archetti under en seminar i mai på Pressens hus.
